Versions Compared

Old Version 11

changes.mady.by.user Unknown User (marith1)

Saved on

compared with

New Version 12

changes.mady.by.user Unknown User (anitakau)

Saved on

Key

  • This line was added.
  • This line was removed.
  • Formatting was changed.

...

Widget Connector
urlhttps://www.youtube.com/watch?v=oL8WPpVhFvo

1. Innledning

Tjenerhierarkiet hører hjemme i applikasjonslaget som en del av navnetjenesten DNS (Domain Name System) og brukes for å kunne navigere seg enklere på Internett. Tjenerhierarkiet forteller oss om strukturen til DNS, altså hvilke navnetjenere som inneholder hvilken informasjon, og i hvilken rekkefølge og hvordan de kommuniserer med hverandre.

Det er ICANN (The Internet Corporation for Assigned Names and Numbers) som har overordnet ansvar for domenenavn på verdensbasis. Ansvar for administrering av norske domenenavn er delegert til Norid (Norsk registreringstjeneste for Internett domenenavn).


2. Ønsket funksjonalitet

...

Funksjonaliteten til tjenerhirearkiet er å strukturere de forskjellige navnetjenerne i DNS. Det hjelper DNS å koble

...

DNS kobler ressursdata til domenenavn. Dette hjelper oss Det gir oss muligheten til å koble for eksempel å koble et domenenavn til sin tilhørende IP-adresseradresse, slik at bruker ikke trenger å forholde seg til lange IP-adresser, men kun trenger å huske på domenenavnet ved for eksempel sending av . DNS brukes av alle applikasjoner hvor man adresserer maskiner ved navn, for eksempel epost eller i web.

3. Virkemåte

Domenestruktur

For å unngå å måtte skrive og huske IP-adresser når man skal navigere seg på nettet, mapper DNS domenenavnene til IP-adresser. DNS og domenenavnene er hierarkisk strukturert, og består av flere ledd. Disse leddene er kalles nivåer, og deles inn i  rotnivårotnivå, toppnivå, domenenivå og subdomenenivå.

Rotnivå
Rotnivået har oversikt over alle de andre tjenerne, og vet hvilke tjenere som hører til de ulike toppnivåene.

Toppnivå
Toppnivådomenene er delt i to grupper - nasjonale domener og organisatoriske. Alle land har fått tildelt hver sin kode på to bokstaver (no, se, uk, fr…) og dette er de nasjonale domenene. De organisatoriske er domener som eksempelvis com, net og org. Det er ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers) som har overordnet ansvar for å administrere toppnivådomenene.


Domenenivå
Domenenivå er selve navnet på nettsiden (eksempelvis ntnu). Begrensninger for hvem som kan registrere et domene er knyttet til de ulike toppnivåene. NORID har for eksempel lagt inn en begrensning på at kun virksomheter kan registrere seg direkte under no-domenet, mens det er Norid har bestemt at organisasjoner som er registrert i Enhetsregisteret kan ha inntil 100 domener direkte under .no, mens privatpersoner med norsk fødselsnummer og postadresse kan ha inntil fem. Det er derimot åpent for alle å registrere seg under .com-domenet, dersom navnet er ledig.


Subdomene
Subdomene er en del av domenet. Eksempelvis er innsida.ntnu.no et subdomene av ntnu.no, som igjen er et subdomene av toppdomenet no. 

 

Image Added

Figur 1
Image Removed: Rotnivået har oversikt over alle toppnivådomenene. Alle toppnivådomenene har en oversikt over sine respektive underdomener, og disse igjen har en oversikt over sine underdomener.


Tjenerhierarkiet

Navnetjenere
Når en bruker vil aksessere en nettside, spør maskinen først en lokal navnetjener. Denne IP-adressen til denne navnetjeneren vil være rimelig nær i nettet, slik at responstiden ikke blir for langlagt inn på datamaskinen på forhånd, dette blir gjerne konfigurert ved oppstart av maskinen. Hvis denne lokale navnetjeneren ikke har mellomlagret IP-adressen til det forespurte domenet, vil den kunne ta forespørselen videre på vegne av klienten. Da Den vil den da også kunne mellomlagre denne informasjonen en viss tidsperiode, slik at det er klart til neste gang det gjøres et oppslag på dette domenenavnet.

Øverst på DNS-navnetreet er rotnavnetjenere. De har alle en kopi av samme data, som forteller hvilke navnetjenere som er ansvarlig for toppnivådomenene, for eksempel “.no” eller “.com”. Disse navnetjenerne igjen holder oversikt over sine underdomener. Tilslutt når vi fram til den navnetjeneren som faktisk har lagret sammenhengen mellom IP-adresse og domenenavn, dette kalles en autoritativ navnetjener. Navnetjenere som kun mellomlagrer denne informasjonen, kalles ikke-autoritative navnetjenere.

...

Spørringene fra en navnetjener til en annen foregår ofte rekursivt, altså i flere ledd. En lokal navnetjener spør en navnetjener “A”, og denne tar forespørselen videre og spør navnetjener “B”, helt til en navnetjener finner den ønskede informasjonen, og informasjonen sendes da tilbake i leddene.

Spørringene mot rot- og toppnivå navnetjenere er derimot gjerne satt opp til å gå iterativt, fordi disse mottar veldig mange spørringer. Dette betyr at den lokale navnetjeneren for eksempel spør rotnavnetjeneren, og kun får en henvisning om hvor den kan lete videre til svar. Dermed må den lokale navnetjeneren spørre igjen, denne gangen til toppnivå navnetjeneren. Figur 2


Figur 2: Et eksempel på en spørring, hvor den lokale navnetjeneren først må spørre rotnavnetjener og deretter toppnivå navnetjener og kun får en henvisning videre begge gangene. Når den deretter spør navnetjener A, vil navnetjener A ta forespørselen videre og spørre navnetjener B, og slik vil det fortsette til informasjonen er funnet. Deretter sendes den tilbake igjennom leddene.    

4. Referanser