TDAT2004 Datakommunikasjon med nettverksprogrammering
Tema: Portadressering
Skrevet av gruppe 32, som består av:
[ – Video – ]
Innledning
Port oversettes til havn på norsk, og det er akkurat det vi kan sammenlikne en port med, hvor pakkene er båter og dataene er last. Når en båt drar mot land sikter den seg mot en spesifik havn, denne havnen har en id av et slag, det samme gjelder porter i datakommunikasjon, der identifiseres de med en 16-bits adresse.
Portadressering handler om kommunikasjon og ruting mellom såkalte “nettverksporter”, og i OSI-modellen havner konseptet under transportlaget. Porter inngår nært knyttet samarbeid med blant annet Uniform Resource Locators (URL) og andre transportlagsprotokoller som Transmission Control Protocol (TCP) og User Datagram Protocol (UDP).
Hvorfor trenger vi porter?
Når en pakke sendes over nettverket, hvordan skal den vite hvilket program den tilhører, og hvordan skal programmene vite hvilke pakker som er ment for seg? Det er her porter kommer inn i bildet. En port er et slags logisk, elektronisk adressepunkt hvor informasjon flyter fra eller til en applikasjon. Kombinasjonen av portnummeret, kommunikasjonens protokolltype, og klientens IP-adresse vil entydig identifisere en destinasjon eller et opphav av en pakke. En port har som foreskrevet en 16-bits adresse, altså eksisterer det totalt 65536 porter (0-65535).
Konseptet om portnummer oppsto tidlig og ble etablert av utviklerne av ARPANET, og var på den tiden kalt “socket name” eller “Another Eightbit Number” (AEN). Det var ikke et selvstendig begrep slik det er i dag, men heller en del av en 40-bits mengde kjent som “socket number”. De 32 første bittene minner om dagens IPv4 adresser, hvorav de 8 mest signifikante bittene (1-8) var vertsnummeret og de 8 minst signifikante (33-40) var det vi i dag kjenner som portnummer.
Fordypningsmateriale:
Kilder:
Bilder:
http://faithandheritage.com/wp-content/uploads/2013/09/Mercanti-750-1.jpg