...
Problemet med den opprinnelige DNS-protokollen var at den ble utviklet for statiske IP-adresser, dette var greit til å begynne med, da det var sjeldent at IP-adresser ble byttet tidlig i internettet sin tidlige utvikling. Men med den eksplosive utviklingen sammen med den hurtige veksten av PC-er både i hjemmet og arbeidsplassen og DHCP sin utvikling ble det også nødvendig med nye metoder for DNS, og det er her Dynamisk DNS kom inn i bildet. Nå var det ofte slik at hjemmebrukere hadde en ISP (Internet Service Provider) å forholde seg til, og de brukte som regel en DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) som automatiserte tildelingen av IP-adresser. Denne automatisering førte til at det ikke nødvendigvis var slik at man hadde samme IP fra gang til gang. Det var ikke lengre nok med å koble et domenenavn til en fast IP-adresse, nå trengte man nye metoder for å holde DNS-servere oppdatert med de stadige vekslende IP-adressene. De nye metode gjorde det mulig å f.eks. hoste ting fra hjemmenettverket som ofte hadde dynamiske IP-adresser før.
3. Virkemåte
...
Løsningen kommer fra DDNS-tjenesten. Lignende DNS-tjenesten, inneholder DDNS-tjenesten en database med relasjoner mellom domenenavn og IP-adresse. Men med DDNS er det mulig for klienter å oppdatere IP-delen av relasjonen i databasen. På denne måten er maskiner tilgjengelige, uansett hvilken IP de har.
Man må innse at dette ikke er en like bra løsning som å ha en statisk IP. Når DHCP-serveren oppdaterer IP-en til en maskin kan det ta tid for programvaren på maskinen å oppdage IP-forandringen. Det kan også ta tid for DDNS-serveren å oppdatere IP-adressen til maskinen fra den får forespørselen om endring fra maskinen til det er gjort. Dette betyr at at maskinen vil være utilgjengelig hver gang IP-en endres. Potensielt i flere minutter.
...