Page History

...

I HTTP/0.9 var ingen slike headere inkludert; man hadde én enkel request med forespørsel med destinasjon og fikk tilbake én enkel hypertext fil. I 1990 tallet merket man et større behov for å få tilbake mer innformasjon enn bare den enkle hypertext filen. Web-utviklere produserte egne eksperimentale implementasjoner, og i mai 1996 publiserte HTTP Working Group (HTTP-WG) RFC 1945RFC1945, som dokumenterte felles bruk av HTTP/1.0 .1 i de mange implementasjonene man kunne finne. Det er først da header extensions kom inn i bildet.

...

En header extension består av et navn, kolon ':' og en verdi.

Image Added

Headere blir gjerne organisert i fire kategorier, avhengig av det de gir informasjon om:

generelle headere, som gjelder for både respons og forespørsel uten å ha noen innflytelse på dataen som blir overført
forespørsel headere, som informerer om informasjonen dataen som skal hentes eller klienten
respons headere, som informerer om responsen eller serveren
entitet headere, som informerer om selve innholdet i entiteten

I tillegg til standard headere kan man også bruke custom headere for å få enda mer informasjon.

Disse custom headerene begynner traditionelt med x- i navnet sitt, slik at man lett kan skille dem fra standard headere. Men i 2012 avgjorde IETF i RFC6648 at man burde slutte og legge til denne ekstra x-en forann navnet, da dette egentlig kompliserer ting om denne headeren skulle bli standardisert.

Eksempel:

Når du går inn på hjemsiden i itslearning, blir følgende forespørsel sendt får å hente instantmessage:

Image Added

Den første linjen er selve forespørselen. Den informerer om metoden som er brukt (GET), stien (/instantmessage/instantmessage), og protokollen som er brukt (HTTP/1.1)

Resten er HTTP headere i formen 'navn: verdi' og gir litt mer informasjon om forespørselen og nettleseren. De fleste av disse er valgfrie, og forespørselen kunne funket uten dem.

Deretter får du følgende respons:

Image Added