Temasiden starter med å angi:
Fagkode/Fag: TDAT2004 Datakommunikasjon med nettverksprogrammering
- Oppgavenummer og tema
- Navn på deltakerne
- Video (embeddes på siden)
(Dropper innholdsfortegnelsen)
1. Innledning
Oppgave nr 20, Norid
Deltagere: Kenneth L. Krogstad
Video:
| Widget Connector | ||
|---|---|---|
|
1. Innledning
UNINETT Norid AS, også kjent som Norid på kortfort. Norid driver registeret for norske domenenavn, alle domenenavn direkte under .no holder de styr på slik at regelverket blir opprettholdt.
Dette betyr at Norid ligger i applikasjonslaget i ISO modellen, under kategorien DNS.
Norid Har også ansvaret for toppdomene .bv (Bouvetøya) og .sj (Svalbard og Jan Mayen), men disse kan man ikke søke om å registrere adresser til for øyeblikket.
Historie
I 1983 ble toppdomenet .no delegert til Televerkets forskningsinstitutt. Instituttet var det naturlige valget ettersom de allerede var hovedsamarbeidspartner med ARPAnet. I 1987 ble UNINETT-prosjektet startet opp, og da ble det naturlig at de overtok dette nasjonale ansvaret, ettersom de var en teknisk kompetent og nøytral part. I 1993 ble UNINETT etablert som et ikke-kommersielt aksjeselskap. Dette var for å styrke UNINETT som en nøytral aktør. I 1995 ble det første regelverket for domeneregistrering (navnepolitikken) offentliggjort. Fra 1. juli 2003 ble Norid skilt ut som eget datterselskap under UNINETT AS, UNINETT Norid ASHvor hører det valgte tema hjemme i lagmodellen. Hvilke standarder eller bestemmelser gjelder for dette temaet.
2. Ønsket funksjonalitet
Hva er det man ønsker å oppnå, hvilke funksjonelle mangler vil man bøte på, hvorfor har man denne tjenesten eller dette systemet.
3. Virkemåte
Beskriv hvordan ting fungerer og gjøres. Oppbygning og struktur. Forklare med illustrasjoner eller skjermklipp, bilder eller analyse av pakkefangst.
4. Referanser
Registret som norid styrer for domene under .no .by og .sj er som en telefon katalog, hvor man kan se navn adrese "norid.no" som er koblet opp mot en IP-adresse.
3. Virkemåte
Man skriver inn en adresse eks "uio.no" i nettleseren man bruker
- Deretter tar din datamaskin kontakt med en datamaskin som er satt opp for å behandle oppslag i domenenavnsystemet, også kallt rekrusiv resolver. Denne maskinen ligger oftest hos internettleverandøren man har.
- Den rekursive resolveren skal så finne IP-adressen til den valgte adressen. Den sender spørsmålet videre til en av navnetjenerne for roten i domenenavnsystemet. Rotnavnetjenerne kjenner bare til nivået under seg i hierarkiet, og sender derfor tilbake en liste over navnetjenerne for .no.
- Resolveren sender spørsmålet på nytt til en av navnetjenerne for .no. Disse kjenner også bare til nivået under seg, og sender tilbake en liste over navnetjenerne for uio.no.
- Resolveren gjentar spørsmålet til en av navnetjenerne for uio.no, som svarer tilbake med IP-adressen for www.uio.no.
- Resolveren sender IP-adressen til din datamaskin. Når nettleseren får adressen, kan den ta kontakt med universitetets webtjener og laste ned de nettsidene du har bedt om.
Norid har atlså datamaskinn som gir listen over adressen under domenet .no.
Tjenesten er regulert av en egen forskrift med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (tidligere Post- og teletilsynet) som tilsynsmyndighet.
Det globale hierarkiet:
4. Referanser
https://www.norid.no/no/dns/slik-virker-dns2/
https://www.norid.no/no/omnorid/#bakgrunn
https://www.norid.no/no/omnorid/historie/
Når man i den løpende teksten omtaler standarder, organisasjoner eller annet skal dette refereres. Referanselisten føres her (ikke URL i den løpende teksten)