Intervju med Cornel M. Nesseler

Intervju med Cornel M. Nesseler

Idrett – det optimale laboratorium

Cornel Nesseler er en av forskerne våre som er tilknyttet Center for Sport and Culture Managesment Research. Han har bakgrunn innen økonomi og business og forsker på diskriminering innen idrett gjennom felteksperimenter.

 

Hvorfor har du valgt idrett som arena for forskningen din?

Jeg mener at idrett er det optimale laboratorium. Det kan for eksempel være vanskelig å finne nøyaktig informasjon om ansatte i en bedrift og arbeidsgivernes nasjonalitet, rase, alder og så videre. I idrettsorganisasjoner derimot er disse dataene allment tilgjengelige. Idrettsklubber publiserer detaljert informasjon om trenere og spillere, mens bedrifter ofte er nølende med å publisere informasjon om ansatte og ledere. Idrettsdata er ikke bare nyttige i idrettssammenheng, men for flere ulike felt i samfunnet. Dataene kan for eksempel være interessante for styring og ledelse, politikk og samfunnsvitenskap.

Forsker Cornel M. Nesseler
Cornel M. Nesseler er tilknyttet NTNU Center for Sport and Culture Managesment Research og forsker på diskriminering innen idrett

Kan du gi noen eksempler på forskningen din?

Favorittstudien min viser hvordan idrettsdata kan brukes som en tilnærming for å se på sosial integrasjon. Den første studien jeg gjorde på dette var i Sveits hvor jeg bodde tidligere. Når vi jobbet med denne artikkelen opprettet vårt forskerteam falske e-postkontoer med typiske innfødte og utenlandsk-klingende navn. Vi kontaktet deretter amatørfotballklubber i Sveits og spurte ved hjelp av falske e-postkontoer, om det er mulig å bli med på en treningsøkt. Amatørfotball er et perfekt mål for rask sosial integrasjon i et nytt land. Fokus på det sosiale, det å treffe andre og ha det gøy sammen er viktig i de fleste klubber. Å vinne, kan være mindre viktig for lag som spiller på lavere nivå. Å få tilgang til disse arenaene og bli medlem av en idrettsklubb er viktig for både utlendinger og innfødte.

Artikkel: What´s in a name? Measuring access to social activities with a field experiment (2019)

Norge er ikke dårligst i klassen, men heller ikke best

Tilgangen til sosial integrasjon gjennom for eksempel idrett er forskjellig mellom land og mellom utenlandske nasjonaliteter. Dessverre viser resultatene at det er mindre sannsynlighet for at utlendinger får svar på en slik forespørsel per e-post, og det derfor er mindre sannsynlighet at de får tilgang til den sosiale integrasjonen idretten kan representere. Første gang vi undersøkte dette var som nevnt i Sveits. Nå har vi gjentatt eksperimentet i 22 europeiske land, hvor Norge er et av dem. Artikkelen er ikke publisert enda, men et foreløpig arbeidsdokument viser at selv om svarprosenten i Norge er generelt høy, viser det seg at personer med utenlandsk-klingende navn får signifikant færre svar enn de med typiske norske navn. Norge plasserer seg midt på listen av 22 land når det kommer til denne typen diskriminering.


 


Tilbake til forsiden (krysspublisert)