På 1100- og 1200-tallet var myntsirkulasjonen dominert av noen av verdenshistoriens minste mynter. Disse hadde preg på bare en side av en syltynn blankett og veide mellom 0,06 og 0,3 gram. Disse myntene kalles brakteater og var kun påført et enkelt symbol eller bokstav.

Mynt var vanlig i byen helt frem til slutten av 1300-tallet da den norske myntproduksjonen opphørte. En ny, liten og kortvarig norsk myntproduksjon kom ikke i gang igjen før rundt år 1500. Av den grunn var man også avhengig av utenlandske mynter i handelen. Utenlandsk mynt utgjør da også mesteparten av funn fra ca. 1350 til midten av 1600-tallet.

De første norske myntene

Den første norske mynten ble preget for Olav Tryggvason en gang mellom år 995 og 1000. Mye tyder på at den kan ha vært i preget Danmark. Også Olav den hellige (1015-30) hadde en liten myntproduksjon. Vi vet ikke hvor disse ble produsert, men det er svært sannsynlig at noen ble preget i Trondheim. Felles for disse kongene var at de hadde en svært liten myntproduksjon. For det meste var det utenlandsk mynt som sirkulerte i Norge under deres regjeringstid.

På midten av 1000-tallet satte Harald Hardråde (1047-66) i gang den første, store nasjonale utmyntingen. Denne ble kalt Haraldslåtten, som resulterte i opp mot en million mynter. I tillegg til den store mengden ble sølvinnholdet i mynten redusert fra over 90 prosent til rundt en tredel – resten var kobber. Penningverdien skulle være som før, men den reelle verdien var en tredel. Dette ga kongen store inntekter. Olav Kyrre (1067-93) videreførte Haralds system og preget enda flere mynt – rundt fem millioner ifølge forsiktige beregninger.

Nidaros - det største myntstedet i landet?

Det ble preget mynter flere steder i Norge. Det er god grunn til å anta at de fleste myntene ble laget her i Trondheim. Dette var da den største byen i landet, og både innskrifter på myntene og funn peker i retning av Trondheim. Flere mynter bærer forskjellige versjoner av Trondheims navn på 1000-tallet: Nidarnes, Nidaros og Kaupang. Ved siden av Trondheim vet vi med sikkerhet at Hamar var myntsted.

Hvem laget mynten?

Den praktiske utgivelsen av mynter sto flere myntmestre for. Vi vet ikke om disse kun administrerte utmyntingen, eller om de utformet stempler og preget mynt. Begge deler er sannsynlig. Det er også usikkert om disse mennene har vært kongelige embetsmenn. Flere ting tyder på at de kan ha vært privatpersoner som fikk tillatelse av kongen til å slå mynt. Et slikt system kjenner vi fra England på samme tid.

Vi kjenner flere navn på myntmestre i Trondheim fra midten av 1000-tallet og frem til begynnelsen av 1100-tallet. Fra Harald Hardrådes tid kjenner vi tre stykker: Gereida, Geirfinn og Ulf.  Fra Olav Kyrres tid kjenner vi bare ett sikkert navn: Levig, men navnene: Aslak, Gunnar, Lefrik, Lofrik, Svein, Thorbjørn, Ulf, Ulfkell og Åskell hører sannsynligvis også hjemme her. Under Magnus Berrføtt (1093-1103) finner vi Oudgrim. I tiden mellom 1095 og 1110 finnes også en Svein.

Mynten legger grunnlaget for bylivet

Haralds og Olavs store utmyntinger sørget for at det ble nok mynt i byen til bruk i den daglige småhandelen. Den forholdsvis lave verdien medvirket også til at mynten ble et praktisk betalingsmiddel i hverdagen. Dette var med på å danne grunnlaget for en ny, urban livsstil, som skilte seg fra livet på landsbygda. Det er mellom Søndre gate og Kjøpmannsgata i Trondheim en slik myntbruk første gang kan belegges i Norge, med middelalderens hovedgate Kaupmannastretet (i dag: Krambugata) som sentrum.