I 2016 ble det i Krambugata funnet spor av en liten trekirke som ble bygd første gang omkring andre halvdel av 1000-tallet. Den ble ødelagt flere ganger gjennom drøyt 200 år, men gjenoppbygget gang på gang. 

Kirken er gåtefull på flere måter. Flere kirker bygges i Trondheim på samme tid, og disse er i stein og betydelig større. I utførelse likner den privatkirkene fra misjonstiden på 900-tallet. Slike kirker ble oftest bygd av stormenn, som et strategisk virkemiddel for å styrke alliansen til den fremadstormende kristne kongemakten. Da denne kirken ble bygd, var imidlertid kongemakten og kristendommen godt etablert i Trøndelag, og religionsutøvelsen på vei mot et offentlig organisert system med sognekirker.   

Kirken blir gjenoppbygd flere ganger gjennom middelalderen – hver gang i tre, noe som er spesielt. En brann på 1300-tallet markerte slutten. Selv om kirken da ikke ble gjenoppbygd, ble alteret stående og fikk et beskyttende skur, eller lite kapell, over seg.  Hvorfor beholdt alteret fra en svært enkel trekirke en viktig funksjon, etter at selve kirken var borte?  Det vet vi ikke, men det tyder på at alteret i kirken hadde en spesiell betydning.   

Under den eldste kirkefasen ble det også funnet spor av bolighus fra slutten av vikingtid, som gir oss innblikk i dagliglivet til Trondheims aller første innbyggere.