Termoelement termometer
Termoelement termometer

Denne vakre og forseggjorte gjenstanden er et termoelement termometer for måling av hudtemperatur. Det har vært brukt for å diagnostisere sirkulasjonsnedsettelse.
Et termoelement består av to forskjellige ledende metaller som kobles til hverandre på ett eller flere punkter. Ved ulik temperatur på koblingsstedene oppstår en elektromotorisk spenning i kretsen.
Dette hud-termoelementet har en kobling på innsiden som fungerer som referansepunkt for romtemperaturen. Den andre koblingen er en hudapplikator, som befinner seg i enden av en ledning. Ved måling av hudtemperatur ble applikatoren lagt på huden til pasienten. Forskjellen mellom temperaturen i rommet og huden resulterer i en liten spenningsendring. Dette utslaget i spenning skal føre til bevegelse i et speil som reflekterer lys på den horisontale temperaturskalaen foran på gjenstanden.
En sirkulasjonsnedsettelse som for eksempel en blokkering av blodårer i beina vil kunne gi økt temperatur i huden over det rammede området og apparatet vil kunne måle denne temperaturøkningen.

Termoelementet er produsert av U. M. A. Inc., New York, NY. UMA, Inc. ble grunnlagt i 1936 som produsent av medsinsk utstsyr. Collens Sphygmo-Oscillometer nevnes som deres primærprodukt.
Oscillometeret er et instrument for blodtrykksmåling og brukes ved såkalt oscillometri (pletysmografisk metode). Sammen med måling av hudtemperatur beskrives dette som en metode for å danne seg et objektivt inntrykk av sirkulasjonsnedsettelser i beina og begge metoder var viktige i tidlig utvikling av karkirurgien (Norsk Karkirurgisk Forenings jubileumsbok, 2015. s. 48-49).
Hud-termomelementet hos oss knyttes til Axel Sanderud som var sjef på kirurgisk avdeling fra 1966 til ut på 80-tallet. Sanderud var godkjent spesialist i generell kirurgi, thoraxkirurgi og barnekirurgi.
Gjenstanden er også merket Plesner. Plesner har vært norsk forhandler og produsent av medisinsk utstyr.
Kilder:
Norsk Karkirurgisk Forenings jubileumsbok 1990-2015 (pdf)
Axel Sanderud (Strinda historielag)