Pressure monitor

Pressure monitor

Denne gjenstanden er ikke hyllevare; den er utviklet av professor Einar Stranden, gjenstanden er brukt både til forskning og diagnostikk og den er med på å vise en historisk linje og samarbeid mellom fagmiljøene ved universitetssykehusene i Oslo og i Trondheim.

Pressure Monitor - Fabrikat Stranden
Professor emeritus Einar Stranden har i en årrekke arbeidet med karkirurgiske problemstillinger ved Sirkulasjonsfysiologisk seksjon, Oslo universitetssykehus, Aker. Han har også utviklet en serie instrumenter som benyttes til undersøkelse av blodsirkulasjon og transkapillær væskebalanse, deriblant denne venetrykksmåleren; Pressure Monitor.

Pressure monotor
Venetrykksmåleren brukes til å måle venefunksjon, blant annet for å avgjøre
om kirurgisk behandling kan bedre forholdene.
Foto: M. Ødegården/NTNU 

Venetrykksmåleren brukes for måling av venetrykk i beina hos pasienter med svikt i venesystemet, med symptomer som hevelse, hudforandring, åreknuter og venøse leggsår. Målingen er blant annet viktig for å finne ut om venesvikten er lokalisert til det overflatiske eller dype venesystemet, eller i en kombinasjon av disse.

Undersøkelsen foregår med pasienten stående. Venetrykket måles kontinuerlig ved innstikk av en tynn nål i en overflatisk vene på leggen. Denne kobles via en vannfylt manometerslange til en trykkomformer og deretter med ledning til måleapparatet. Man måler trykket i hvile og ved gangbevegelse («på stedet hvil»). Med en skriver får man en trykkprofil som indikerer hvordan venesystemet fungerer (se figuren). Ved avsluttet gange skal pasienten stå stille inntil utgangstrykket igjen er nådd.

Ved patologiske venetrykkprofiler forenelig med venøs feilfunksjon foretas selektiv overflatisk manuell kompresjon henholdsvis av vena saphena magna, -parva og sidegrener, evt. etterfulgt av kombinert kompresjon av alle overflatiske vener med luftmansjett. Normalisering av trykkprofilen (som i figuren) tyder på at de dype venene er patente. Om normalisering ikke skjer tyder dette på at det også er svikt i de dype venene.

På denne måten kan man avgjøre om feilfunksjonen er lokalisert til det overflatiske og/eller dype venesystemet, og med dette avgjøre om kirurgisk behandling kan bedre forholdene og hvilken prosedyre som kan være aktuell.

Venetrykksmåleren har vært i bruk ved karkirurgisk seksjon på St. Olavs hospital i perioden 1990-2018.

 

Historisk linje fra Aker til Trondheim
Bak etableringen av det karfysiologiske fagmiljøet ved Aker sykehus er Einar Stranden sentral i samarbeid med karkirurger som Andries Kroese, Jørgen Jørgensen og Hans Olav Myhre. Myhre er med på å danne den historiske linjen fra Aker til Trondheim. Hans Olav Myhre kom fra nettopp Aker og ble professor i kirurgi ved Det medisinske fakultet i 1982, ved det daværende Universitetet i Trondheim, senere NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet). Han ledet også Kirurgisk klinikk ved St.Olavs hospital i flere år og arbeidet spesielt med thoracoabdomnale aortaaneurysmer og var sentral i etableringen av stent-behandling av aneurysmer. Et tett samarbeid mellom forskningsmiljø i Trondheim og Oslo (Rikshospitalet) startet imidlertid med utvikling av elektromagnetisk blodstrømsmåling tidlig på 1960 tallet (SINTEF). 

Blodstrømsmåling var også utgangspunktet for den ultralydbaserte PEDOF (Bjørn Angelsen) ved NTH som var grunnlaget for Trondheims sterke posisjon i klinisk ultralyd.

De karkirurgiske fagmiljøene ved NTNU/St. Olav og på Oslo universitetssykehus, Aker har fortsatt et utstrakt samarbeid. Professor dr. philos. Jonny Hisdal ved Sirkulasjonsfysiologisk seksjon, Aker har lenge vært en del av en forskergruppe ved Institutt for Sirkulasjon- og bildediagnostikk (ISB) ved NTNU.

 

Tekst:
 Petter Aadahl
 Torbjørn Dahl
 Mona Ødegården