Et tankesett som inspirert flere av kunstnere og forfattere omkring 1890-tallet var hvordan død og kjærlighet var tett forbundet. Retningen omtales som vitalismen og sentralt var en ide om en magisk livskraft i alt levende. Dessuten; dødens nødvendighet for nytt liv. Livskraften lever videre, gjennom nye generasjoner, og i naturen.

Munch skrev: «Opp av min råtnende kropp skal det vokse blomster – og jeg skal være i dem – evighet.»

Foruten Edvard Munch, var blant annet Emanuel og Gustav Vigeland inspirert av vitalismen.