Kvikksølv og sølvnitrat
Kalomel er en kvikksølvforbindelse (merkuroklorid eller kvikksølvklorid, HgCl) som tidligere ble benyttet i medisiner for behandling og forebyggende behandling av blant annet syfilis.

Lapis (sølvnitrat, AgN03) er et etsende stoff som har blitt brukt som bakteriedrepende middel for blant annet behandling og forebyggende behandling av gonoré).

Om behandling av syfilis og gonoré
Både syfilis og gonoré skyldes bakterieinfeksjon og behandles i dag med antibiotika, som regel penicillin. Syfilis behandles med gode resultater. Så å si alle blir kvitt sykdommen. Med gonoré er det økt problem med antibiotikaresistens og sykdommen lar seg ikke like enkelt behandle.

Fra 1700-tallet og helt opp til 1900-tallet ble syfilis behandlet med kvikksølv. Tanken var at kvikksølvet førte til økt svette, urin og spyttproduksjon i kroppen og at sykdommen ville skylles ut. I stede ble den syke utsatt for mulig forgiftning og skader på nervesystemet. I tillegg til selve sykdommen. Syfilis kan i ytterste konsekvens føre til betennelse i hjertet og hjerne.

En annen metode som har vært forsøkt er syfilisasjon, som vil si å infisere kroppen med (mer) syfilis. Tanken var at dette skulle ruste kroppens immunsystem til å bekjempe sykdommen. Dette ble ingen suksess.

Før antibiotika ble oppdaget og tatt i bruk, fra omkring 1940 så ble også arsenikk brukt i behandling av syfilis. Dette virket i noen grad på sykdommen og var mindre skadelig for kroppen enn kvikksølv.

Fra 1935 var sulfonamid tilgjengelig for behandling av gonoré. Sulfonamid er en type antibiotika. Penicillin ble tatt i bruk i behandlingen når den kom. Tidligere ble gonoré forsøkt behandlet med blant annet urteekstrakter og skyllinger med ulike sølvforbindelser.

Forebyggende behandling
På grunn av blant annet trangboddhet om bord på skipene og utlendighet fikk sjøfolks helse økt prioritet utover på 1900-tallet. Kosthold, forebygging og behandling av sykdom ble gjennomgått. For kjønnssykdommer så var virkemidlene: opplysning, kjemisk profylakse og gratis behandling. Kjemisk profylakse (forebygging), som blant annet kalomelsalve mot syfilis, var omdiskutert av moralske hensyn. Men ble fra 1927 ført opp på listen over legemidler som alle skip skulle ha om bord.

Profylaktisk behandling eller forebyggende behandling mot sykdom både var og er vanlig. Hva som anbefales endres over tid. Kvikksølv er nok avleggs i dag.

Fra 1882 ble det vanlig å dryppe øynene til nyfødte med lapis for å forebygge smitte av øyegonoré. Dryppingen, kalt Credés lapisprofylakse, var lovpålagt i perioden 1958-1984. Hensikten var å unngå tilfeller av blindhet hos barn på grunn av øyegonoré, men praksisen ble etter hvert kritisert fordi den var smertefull og den påvirket den tidlige bindingen mellom mor og barn negativt; siden barnets øyne var fylt med puss etter dryppingen.

Både kvikksølv og sølvnitrat kan føre til forgiftninger, avhengig av eksponering og mengde. Særlig innånding av kvikksølvdamp er uheldig, men all bruk som fører til kontakt med kropp innvortes som utvortes er å fraråde. Fra 1. januar 2008 fastsatte Miljødepartementet forbud mot kvikksølv i produkter i Norge.

Sølvnitrat er etsende og kan gi forgiftning og betennelse. Men er også antiseptisk og virker sammentrekkende. Lapis brukes (fortsatt?) for å stanse neseblødning.

Takk til Prodekan PhD-utdanning og innovasjon, Førsteamanuensis og overlege Brita Pukstad for lesetips og informasjon om dagens behandling av syfilis og gonoré!

Kilder:

Om Syfilis: Anniken Sandvik, Anne Kveim Lie «Ubehandlet syfilis – fra Oslo til Tuskegee», Tidsskriftet Den Norske legeforening, 2016

Om Credés lapisprofylakse: Helene Pande «Når sedvane gjør blind – 25 år uten Credés lapisprofylakse», Tidsskriftet Den Norske legeforening, 2006

Om helse til sjøs: Elisabeth S. Koren, «Helse til sjøs og i fremmed havn», Tidsskriftet Den Norske legeforening, 2007