Teknologi forandrer dynamikken i hvordan vi snakker sammen
Studiemiljø
Trondheim er kjent for sitt gode student- og studiemiljø og har flere ganger blitt kåret til Norges beste studieby. Trondheim har over 180 000 innbyggere og 33 000 studenter som setter sitt preg på byen. Hva du nå enn liker å gjøre i fritiden, så finner du helt sikkert noe å være med på.
Undervisningsformer
Du får trening i å utføre vitenskapelig utrednings- og forskningsarbeid. Gjennom Eksperter i team får du anledning til å jobbe med studenter fra mange ulike fag slik at du får mulighet til å tilegne deg kunnskaper om gruppeprosesser og problemløsning i grupper. Dette er gode egenskaper å ha når du skal ut i jobb.
Ved å skrive en masteroppgave får du anledning til å utføre et selvstendig forskningsarbeid. Gjennom obligatorisk veiledning gis du innsikt i forskningsprosessens ulike trinn - konstruktiv og kritisk vurdering av andres forskning, forskningsplanlegging og -samarbeid, datainnsamling, analyse og formidling. Arbeidet med masteroppgaven gir dermed øvelse i ferdigheter som kan nyttes ikke bare i forskningssammenheng, men også for eksempel i utredningsarbeid, undervisning og journalistikk.

Forskningsaktiviteter
Alle masterstudenter deltar på mastergradsseminar og flere velger å delta på forskningsprosjekter i regi av instituttet. Gjennom dette blir du faglig og sosialt integrert i studie- og forskningsmiljøet.
Teknologi forandrer dynamikken i hvordan vi snakker sammen
Navn: Hedvig Tønnesen
Utdanning: Mastergrad i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi
Vi studenter har for øvrig en unik mulighet til å banke på enhver dør og få snakke med interessante fagfolk – og dem finnes det mange av på NTNU og i Trondheim ellers.
Hva har du studert/jobbet med tidligere?
Jeg har en bachelor i PR, kommunikasjon og media fra Høgskulen i Volda. Rett etter bacheloren begynte jeg hos kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese i Brussel. Etter to flotte år i EU-hovedstaden bestemte jeg meg for å søke meg inn på en master, og satte NTNU og medier, kommunikasjon og IT på førsteplass.
Hvorfor valgte du dette masterprogrammet?
Jeg begynte å studere kommunikasjon fordi jeg alltid har likt å skrive og formidle på andre måter. Skal budskapene vi formulerer nå ordentlig frem til folk og bidra til endring, trenger vi mer enn skriveglede. Vi trenger god kunnskap om samfunnet vi lever i, om mediene vi kommuniserer gjennom, og om holdnings- og atferdsendring hos enkeltindivider og grupper. I dette spennet blir teknologi stadig viktigere. Teknologi forandrer dynamikken i hvordan vi snakker sammen, hva slags informasjon vi eksponerer oss for og hvordan samfunnet er skrudd sammen. Jeg syntes masterprogrammet medier, kommunikasjon og IT tok for seg denne tverrfagligheten. Samtidig fristet det veldig å få muligheten til å skreddersy graden med fag fra blant annet statsvitenskap, psykologi, sosiologi og IT. Så har jeg lenge drømt om å studere ved NTNU, med gamle tradisjoner, høye bueganger, Samfundet og studentersang.
Hva er det som mest spennende/interessant på ditt studieprogram?
At det er en bred mastergrad som gir ulike perspektiver på teknologi. Fra å lese mer eller mindre abstrakte teorier om medieutvikling, til å høre konkrete eksempler om implementering av teknologi i organisasjoner. Forske på bruk av sosiale medier og skrive JavaScript-kode – her har spennet vært stort. Et gjennomgangstema i studiet har kanskje vært kritikk mot enkle forklaringer på hvordan teknologi endrer ulike deler av samfunnet. Om det gjelder konsekvenser av sosiale medier, dystopier om «Big Data» eller tro på at intranettløsninger på magisk vis skal fikse dårlig internkommunikasjon. Vi må se forbi forutinntatte forklaringsmodeller og forstå samspillet mellom mennesker, teknologi og samfunnet. Så elsker jeg å ta bussen ned til Gløshaugen, hive meg med på forelesninger, lære meg litt ingeniørlingo og trekke inn duften av teknologspirer. Vi studenter har for øvrig en unik mulighet til å banke på enhver dør og få snakke med interessante fagfolk – og dem finnes det mange av på NTNU og i Trondheim ellers.
Det minst spennende har kanskje vært kvantitativ metode – den fryktede statistikken – men i ettertid er jeg glad for å ha kjempet meg gjennom regresjonsanalyser, kjikvadrattester, p-verdier og homoskedastisitet (mulig statistikerne som lagde disse begrepene kunne hatt bruk for noen kommunikasjonstips). Kommunikasjon handler mye om å forstå hva som skjer i samfunnet, og da er kvantitative metoder gode verktøy. Spesielt nå som vi stadig får rikere datakilder og analysemodeller.
Hva er drømmejobben?
Det morsomme (og til tider frustrerende) med å studere kommunikasjon er jo at det er innmari mange spennende bransjer og arbeidsområder å velge mellom. Men drømmen er vel å begynne i en virksomhet hvor kommunikasjon har en strategisk rolle som siloknuser – og får ledelsen, IT-avdelingen, forretningsområdene og brukerne til å snakke samme språk. Gjerne en virksomhet som benytter ny teknologi til å løse store samfunnsutfordringer som klimaendringer.
Hva handler masteroppgaven din om?
Jeg skal undersøke muligheter, metodiske utfordringer og etiske problemstillinger ved å bruke «sosial lytting» i strategisk kommunikasjonsarbeid. Som et biprodukt av at folk i økende grad kommuniserer gjennom internettbaserte tjenester, genereres stadig mer data om oss. Med de siste årenes utvikling innen datakraft og analyse av store data øker mulighetene for å tolke og systematisere slik informasjon. Betyr dette at kommunikasjonsfolk kan få et kikkehull inn i hva folk sier og mener her og nå? Kan den innsikten brukes til å forutse hva som blir fremtidige trender og atferdsmønstre? Eller er dette støyende, store datamengder det er lett å trekke feilslutninger fra og lage forlokkende, dyre rapporter om? Jeg gleder meg til å dykke ned i dette temaet!