En økende grad av global konkurranse i høykostnadsland som Norge er med på å sette mer fokus på hvordan industribedrifter tilnærmer seg forbedring. Det finnes flere muligheter til forbedring, men det viser seg likevel at ny teknologi står sentralt for mange som søker forbedring gjennom endring. Ny teknologi og databehandling har åpnet for muligheten til å analysere data og identifisere sammenhenger man ikke har hatt kapasitet til tidligere. Teknologiinnføring er likevel ikke uproblematisk. Innføring av teknologi som hjelpemiddel for å skape kontinuerlig forbedring kan være en omfattende oppgave som krever en mengde ressurser og ikke minst aksept for å bli vellykket. Med dette som bakteppe har vi undersøkt hvordan et teknologistøttet forbedringsinitiativ blir til praksis.

I prosjektet har vi samarbeidet med en av Norges ledende aluminiumsselskap. Selskapet har i de senere årene arbeidet med å innføre et konsept kalt Team performance (TP) med hensikt å identifisere forbedringspotensiale i prosesser på verkene. Kort fortalt er TP et dashbord som presenterer systematisert data på skiftets prestasjon og bidrar med det til å kvantifisere eventuell variasjon i prestasjon mellom skiftene. Ved å identifisere denne variasjonen finner bedriften muligheter for forbedringer. I den forbindelse har vi undersøkt to av verkene til bedriften.

Nå arbeider vi med å identifisere årsaker til at bedriften har lykkes i sin teknologistøttede endringsprosess. For å undersøke dette videre benytter vi litteratur tilknyttet kontinuerlig forbedring og teknologisk endring. Slik mye av denne typen litteratur hevder er lignende endringsprosesser svært utfordrende og noe som ofte i større eller mindre grad mislykkes. Oppgaven vi skriver søker derfor å finne svar på hvilke faktorer som har vært avgjørende for en såpass vellykket endringsprosess som innføringen av TP ser ut til å være. For å kunne svare på dette har vi tatt utgangspunkt i intervjuer av ansatte. Funnene som er gjort ved hvert av verkene er analysert opp mot hverandre og sammenlignet for å identifisere hvilke fellesnevnere som finnes ved de to innføringsprosessene. Avslutningsvis i oppgaven diskuterer vi hvilken overføringsverdi denne caseanalysen kan ha for andre norske industribedrifter som skal gjennomføre lignende endringsprosesser.