Samhandling og sosial innovasjon i helsefremmende lokalsamfunn

Helse og omsorgssektoren står ovenfor store utfordringer i årene som kommer; aldrende befolkning, økning i kroniske sykdommer og stadig mindre ressurser. Innføringen av samhandlingsreformen i 2012, med folkehelseloven og lov om helse- og omsorgstjenestene i kommunen, ga nye krav til kommunene om at helsefremmede arbeid i størst mulig grad skal foregå i kommunen. Med dette ble hver enkeltes lokalsamfunn den viktigste arenaen for helsefremming i fremtiden. I denne landsbyen vil fokuset være på samhandling og sosial innovasjon – som deretter blir utgangspunktet for nye perspektiver og strategier for tjenesteutvikling, helsefremming og gode bomiljøer. 

Relevant kompetanse

Landsbyen planlegger for en tverrfaglig innsats hvor alle studieprogram er relevant. Personlig interesse og engasjement for landsbyteamet er også viktig. 

Om landsbyen

Helsefremmende arbeid handler om å forsterke faktorer som muliggjør mennesker til å forbedre og opprettholde sin egen helse. Dette arbeidet foregår i alle faser av livsløpet og diskuteres ofte ut fra tre ulike livsfaser: barndom og oppvekst, den voksne befolkningen og eldre. De helsefremmende faktorene har ulike uttrykk og kan realiseres på ulike måter avhengig av hvilken livsfase man retter seg mot. Miljøet i hjemme, i barnehage og på skole er særlig viktig blant barn og unge. Tilknytting til arbeidslivet er særlig viktig i den voksne befolkningen, mens blant eldre er det særlig viktig å opprettholde en sosial kontakt og nettverk (Kaasbøll & Lassemo, 2018). 

Samskaping er en nøkkelkomponent i WHOs visjon for helsefremmende byer og lokalsamfunn. Utforming av helsefremmende lokalsamfunn innebærer en prosess der ulike aktører utvikler velferd og samfunnsverdi sammen (Pedersen-Ulrich, 2016); og hvor ulike erfaringer, ressurser, kompetanse og ideer utveksles og brukes på en konstruktiv måte (Torfing, Sørensen og Røiseland 2016). Sosial innovasjon skapes av nye ideer som løser et udekket sosialt behov (Krobo, 2018). I motsetning til andre typer innovasjon, løser sosial innovasjon problemer som ikke er fullt definert eller forhåndsdefinert av enkeltaktører eller organisasjoner. Sosial innovasjon oppstår helt enkelt av flere interessenter i fellesskap.
 
Samskaping og sosial innovasjon kan bidra til å løse komplekse problemer i en tid som nå, hvor demografien er i endring, samfunnet står ovenfor legitimitetsproblemer og økte utgifter – kombinert med økte forventninger til sosiale velferdsgoder og vektlegging av innbyggernes rettigheter (Kobro, 2018). Dette kan ikke løses gjennom standardiserte løsninger eller økte budsjetter alene, men trenger en mer innovativ involvering av interessenter fra både offentlige og private virksomheter sammen med lokalsamfunnet. I denne landsbyen ønsker vi å utforske hvordan samskaping og sosial innovasjon i helsefremmende arbeid kan bidra til å skape bærekraftige lokalsamfunn.

Studentgruppene i landsbyen skal formulere sine egne oppgaver, men vi har et aktivt samarbeid med Gjøvik kommune, Helse INN og Cluster for co-creative service design and innovation (CCSDI). Studentene skal i sitt arbeid anvende kunnskap og metoder fra egne fagfelt. I tillegg vil vi introdusere menneskesentrert design og designtenkning – og legge vekt på deltakelse fra relevante brukergrupper underveis.

Foto: Anne Britt Torkildsby

Eksempel på aktuelle emner for prosjektet:

• Forventninger og forutsetninger for utvikling og samskaping blant innbyggere, kommuner, offentlige og private organisasjoner, næringsliv og frivillige
• Verktøy for å legge til rette for samhandling mellom ulike interessenter
• Evaluering av arbeidsmetoder og prosesser som skal bidra til større involvering
• Effekter av digitale kommunikasjonsformer, digitale plattformer og ny teknologi på måten vi lever og samhandler på
• Evaluering av løsninger som vil bidra til mer involvering av lokalsamfunn i helsefremmende sosiale tiltak
• Aktuelle teknologier for helsefremmende arbeid
• Sikkerhetsstyring i samskapende helseteknologier
• Inkluderende prosesser i samskapingsarbeid

Muntlig vurdering av prosjektet

I denne landsbyen består sluttarbeidene av en muntlig presentasjon av prosjektet og en skriftlig prosessrapport som teller 50% hver. Alle EiT-landsbyer har de samme vurderingskriteriene, som finnes i dokumentet "Formelle rammer i Eksperter i team - en veiledning for studenter og undervisningspersonell".

Hvordan melder jeg meg opp i EiT?