AD

Prisvinnere ved AD


Rellingprisen til NTNU student Nanna Wensaas for stolen ”Air Chair”

Rellingprisen til NTNU student Nanna Wensaas for stolen ”Air Chair”

Rellingprisen er opprettet for å stimulere til nyskaping i norsk møbelindustri og for å knyte kontakter mellom nye designere og den etablerte industrien. Prisen har fått navnet etter designeren Ingmar Relling som var en pioner i norsk møbelindustridesign og som også arbeidet mye med rekruttering og skolering av unge designere. Første gang prisen ble utdelt var i 2020.

Prisen ble utdelt under møbelindustrien sitt bransjetreff i Sykkylven. Konkurransen er rettet mot designstudenter og unge designere med inntil tre års virksomhet som selvstendige designere. Det deles ut tre priser og premiesummene er 50.000 kr til førsteprisen, 25.000 kr til andreprisen og 10.000 kr til tredjeprisen.

Vinneren av Rellingprisen 2022 ble Nanna Wensaas, fra studiet for produktdesign på NTNU, Trondheim med stolen ”Air Chair”

I sin omtale av stolen skriver juryen at: 

-Air chair er en uventet og leken kombinasjon av det harde og det myke. Gjennom systematisk designarbeid og bredt faglig samarbeid har hun utviklet en funksjonell prototype som viser at konseptet er realiserbart. Forslaget er transportøkonomi ypperlig løst.

Det har et enkelt, men spennende estetisk uttrykk, med internasjonal appell. Med riktig materialbruk og detaljering vil forslaget tilfredsstille krav til brukervennlighet og slitestyrke.
Forslaget har en enkel industrivennlig form og har god materialøkonomi.

Følgende kriterier ble tillagt særlig vekt i juryeringen:

Funksjonalitet og ergonomi, miljø- og bærekraftaspektet, estetisk formuttrykk, internasjonal appell, innovasjon, brukervennlighet og slitestyrke. Forslaget skal også ha industrivennlig form og god materialøkonomi og være transportøkonomisk og eksportvennlig.

Rellingprisen er et samarbeidsprosjekt mellom Møbelmuseet i Sykkylven/Viti, DogA og Norsk Industri-Designindustrien.

Konkurransejuryen besto av :

Juryleder Knut Bang
DogA, Åshild Kyte

Designer, Steinar Hindenes

Designer, Lilly Kathrin Relling

Advokat, Egil Sundet

Bransjesjef, Solfrid Otterholm,
Konservator kunstavdelinga Viti
Jurysekretær Eldar Høidal, 1. konservator Møbelmuseet/Viti

2. premien gikk til Jun P. Lasco fra Kunsthøyskolen i Oslo, KHIO, for stolen S-chair.

3. premien gikk til Taran Neckelmann fra Fakultet for kunst, musikk og design ved universitetet i Bergen for krakken Tributt.


ZEB-laboratoriet vinnerne av Statens pris for byggkvalitet 2022

ZEB-laboratoriet vinnerne av Statens pris for byggkvalitet 2022

Prisen ble delt ut av statsråd for kommunal- og distriksdepartementet Sigbjørn Gjelsvik, her sammen med vinnerteamet fra SINTEF og NTNU

Berit Time, SINTEF, Siri Hunnes Blakstad, SINTEF, Einar Bergheim, SINTEF, Arild Gustavsen NTNU, Cecilie Schei, LINK arkitektur, Trygve Karlsen, Veidekke, Tore Kvande, NTNU, Gunnar Næss, LINK arkitektur, Bård Folke Fredriksen, juryleder, Kommunal- og distriktsminister, Sigbjørn Gjeldsvik, Ingrid Almli, Veidekke

Statens pris for byggkvalitet er en hederspris som skal løfte fram nye forbildebygg som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggkvalitet lokalt og nasjonalt. Kandidater til prisen skal ha fremragende byggkvaliteter og være et resultat av gode og innovative byggeprosesser. 

 

Årets tema - klimatilpasning

ZEB-laboratoriet er et pilotprosjekt under Klima 2050. Formålet med Klima 2050 er å redusere samfunnsrisikoen knyttet til klimaendringer. Smart overvannshåndtering, utformingen av bygget og en fuktsikker byggeprosess har vært nøkkelgrep i utviklingen av ZEB-laboratoriet.

Utgangspunktet for overvannshåndteringen er å fordrøye vannet på egen tomt, før det blir sluppet kontrollert inn på ledningsnettet. Det er etablert ulike fordrøyningsløsninger, og måleutstyr følger opp avrenningen. Takvannet ledes i egen rørledning til fordrøyningsmagasinet. Det er også lagt opp til å kunne utnytte overvann som en ressurs til vanning av grøntarealer eller sykkelvask.  

I oppføringen av nullutslippsbygget er det brukt spesielle løsninger som er både fuktsikre og sparer miljøet. For eksempel erstatter effektive regntette og luftede BIPV-solceller (Building Integrated Photovoltaics) tradisjonell taktekking og utgjør også en stor del av fasadekledningen. Bygget er orientert med et skråtak mot sør og uten takutstikk. En innvendig takrenne er spesialdesignet for å ta høyde for framtidige klimaendringer, optimalisere solcellearealet og bidra til at det arkitektoniske uttrykket ivaretas. I prosjektet er det utviklet en ny kompakttak-konstruksjon med bæring i tre og smart dampsperre. Dette gir en lavere byggehøyde, redusert materialbruk, effektiv byggeprosess og økonomisk gevinst.

Byggets bæresystem av limtresøyler og -bjelker, med dekker og avstivende skiver i massivtre, krever fuktsikring i de forskjellige prosjektfasene. Gjennom god fremdriftsplanlegging, kort byggetid, lokale beskyttelsestiltak og ved å fjerne mest mulig vann etter regn, ble fuktsikring av tre ivaretatt.

Byggets form og plassering av inngangspartiene er blant annet et resultat av en vindanalyse.

Foto: M.C Herzog

Forbildebygg og kunnskapssenter

ZEB-laboratoriet er et forbilde på hvordan bygg kan møte et klima i endring og samtidig følge målet til nullutslipp av CO2. Forskningsbygget viser vei og formidler ny kunnskap til byggsektoren og forskningsmiljøer, både nasjonalt og internasjonalt.

ZEB-laboratoriet er et forbilde på nyskapende, tekniske løsninger som kan møte framtidige klimaendringer og bidra til et nullutslippssamfunn. Byggverket er et kunnskapssenter for bærekraftig bygging, der det kontinuerlig utvikles teknologi for energi og bygg. Prosjektet er et resultat av et fremragende, tverrfaglig og innovativt samspill mellom FoU-miljøer og ledende aktører i bransjen.

Prosjektet med sine erfaringer og forskningsdata vil kunne gi beslutningsgrunnlag for framtidens byggverk og tilhørende regelverk.

Særlig samspillsmodellen har bidratt til at man har klart å utvikle flere innovative løsninger for energi og bygg i dette prosjektet. Løsninger som er dokumenterte og direkte overførbare til en stor, viktig bransje.


Den Europeiske kulturarvprisen Europa Nostra til AD-professor

Prisutdelingsseremonien var høydepunktet for Det europeiske toppmøte for kulturarv 2022.

Den Europeiske kulturarvprisen Europa Nostra til AD-professor

Anne Nyhamar, Riksantikvaren (t.v.) og AD-professor Eir Grytli i Praha for å motta pris for sitt arbeid med trekonservering og europeisk kulturarv.

Professor Eir Grytli og Riksantikvaren mottok nylig det synlig beviset for det verdifulle arbeidet de utfører gjennom sitt samarbeid; det internasjonale trekonserveringskurset ved AD.

Kurset har utdannet treeksperter fra hele verden siden 80-tallet.
Prisen Europa Nostra er den Europeiske kulturarvprisen, og er forbundet med stor prestisje. Den ble overrakt under en stor og høytidelig seremoni på statsoperaen i Praha, der blant annet den tsjekkiske visekulturministeren var til stede.

Den europeiske kommisæren for innovasjon, forskning, kultur, utdanning og unge uttalte:

-Denne prisen hedrer personer og institusjoner for deres enestående engasjement for å bevare vår rike europeiske arv. Det er takket være deres utrettelige arbeid at framtidens generasjoner kan få oppleve dette, og bli inspirert av det.

Juryen mener blant annet at kunnskapen er en viktig byggestein når vi utvikler en sirkulærøkonomi som støtter en bærekraftig og inkluderende levemåte.

 


NTNUs Kunstpris til tidligere KiT student

NTNUs Kunstpris til tidligere KiT student

Dekan Marianne Skjulhaug og prisvinneren foran verket. Foto: Susann Jamtøy/ Trøndelagsutstillingen

Om prisen:

NTNU Kunstpris på 20.000 kroner skal deles ut til en kunstner som har utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim eller annen utdanning fra NTNU. Prisen setter søkelys på det viktige samspillet mellom universitetet og kunstmiljøene i Trondheim, og har en intensjon om å koble de to fagmiljøene i byen sterkere sammen.

Kunstens rolle i hverdagen

Foltyn er en billedkunstner, kurator og skribent, som er bosatt i, nettopp, Trondheim. Hun arbeider med tegning, installasjon, performance og kunst i offentlig rom, hvor hun utforsker kunstens rolle i hverdagen. Foltyn har en mastergrad fra KIT ved AD-fakultetet, NTNU, som hun fullførte i 2017.  Dermed tilhører hun et av de første kullene som ble uteksaminert etter etableringen av det internasjonale masterprogrammet ved KIT.

I juryens begrunnelse heter det at:

«Shadows» representerer et landskap av forgjengelig hukommelse. Verket speiler opplevelser fra barndommen, minner fra avfotograferte landskap, og – bevisste eller ubevisste – minner fra de stedene hvor kunstneren har bodd. Slik som hos den franske filmskaperen Chris Marker, preger også minner fra barndommen denne kunstnerens verk.Selv om bildene kommer fra personlige hendelser, snakker «Shadows» til oss om en universell opplevelse, om det paradoksale forholdet vi har til bilder, hukommelse, tid og forgjengelighet. Bilder kan hjelper oss å huske, men leder oss også til opplevelsen av å glemme. Begge prosessene vekkes til live i selve fremstillingen av kunstverket, og i tegningenes materialitet. Hverdagslige minner er som skygger som dannes av solens refleksjoner på vannet, møysommelig skapt ved å fjerne lag av grafitt på papir. Resultatet er bølgende gråtoner og estetisk sublime drømmeaktige krusninger.


Bygg 21s Betonghammerpris til NTNU og Sintef

Bygg 21s Betonghammerpris til NTNU og Sintef

Nullutslippsbygg i Trondheim i regi av NTNU og Sintef

ZEB-laboratoriet er et nullutslippbygg der nye og innovative materialer og løsninger blir utviklet, undersøkt og demonstrert. 

Arild Gustavsen og Terje Jacobsen tok i mot prisen på vegne av hhv. NTNU og Sintef.

Oddvin Breiteig fra Nelfo begrunner tildelingen av Betonghammeren slik:

– Blant de viktigste bærekrafttiltakene i bygget er det systematiske arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp i alle byggets livssyklusfaser. Bygget er et laboratorium som tester kostnadseffektive energiformer gjennom å forske på innovative materialer og løsninger for nullutslipp, sier Breiteig. 

Juryen besto av:
Tone Tellevik Dahl, Norsk Eiendom
Oddvin Breiteig, Nelfo
Egil Skavang, Arkitektbedriftene i Norge
Ari Soilammi, Rådgivende Ingeniørers Forening


Meerke Laimi Thomasson Vekterli vant Queen Sonja Inspirational Award

Meerke Laimi Thomasson Vekterli vant Queen Sonja Inspirational Award

 

Meerke Vekterli takketale etter å ha fått grafikkpris.
Foto: Javad Parsa NTB/NTNU

Meerke Laimi Thomasson Vekterli, tidligere bachelorstudent ved  ved Kunstakademiet i Trondheim vant Dronning Sonjas Inspirational award.

Juryen: Vekterli utforsker tydelig de tekniske prosessene og eiendommene til materialene hun bruker, og hun har en gjennomført og sterk forståelse av materialet.

Thomassen Vekterli som er tidligere bachelorstudent ved Kunstakademiet i Trondheim ble tildelt talentprisen, QSPA Inspirational Award. Prisen skal anerkjenne grafiske kunstnere i Norden og  har som formål å vekke interesse og stimulere for utviklingen av grafisk kunst. Prisen ble overrakt av Dronning Sonja på Munchmuseet i Bjørika, på vegne av Stiftelsen H.M. Dronning Sonjas kunstnerstipend – Queen Sonja Print Award (QSPA).

Vekterli mottar i tillegg til et arbeidsstipend ett opphold i 10 dager på den velkjente print workshopppen Universal Limited Art Editions (ULAE) i Lond Island, New York. 

 -Jeg er kjempeglad og overveldet. Det er virkelig en stor ære. Det sterke engasjementet for kunst som Dronningen bidrar med gjennom denne stiftelsen var fantastisk å få ta del i, sier  Thomasson Vekterli.

I juryens begrunnelse fremheves det blant annet at:
Meerke Laimi Thomasson Vekter leker fritt med overflater og mønster, teksturer og strukturer, sammensetninger og åpenhet. De mer tradisjonelle teknikkene som har sine røtter i den sørsamiske håndtverkstradisjonen, blir utforsket og mikset med nyere teknikker. Det fotomekaniske og det digitale; for eksempel i form av kopiutskrift, fotopolymer, c-trykk og utskrifter scannet gjennom fargere transparente lag i ulike materialer, manipulert og redigert, og behandlet på nytt. Samtidig behersker hun mer tradisjonelle trykkteknikkersom tresnitt og linoleussnitt.

Med inspirasjon fra naturen og den samiske historien

Thomassen Vekterli er oppvokst i Sør-Trøndelag og hun forteller at mye av inspirasjonen er hentet fra hjemstedet.

– Det har en del med samisk historie å gjøre, samt barndomsminnene. Jeg prøver vel å fortelle en historie veldig subtilt, som skal være åpen for andre å forelegge sine følelser i.

Print av Meerke Laimi Thomasson Vekterli.
Foto: Meerke Laimi Thomasson Vekterli/NTNU

"Med naturen og kulturen som tema, blir tydelige grafiske strukturer og uttrykk opprettet. Resultatene er subtile, og de åpner opp for uventete samlinger og verker."
Fra juryens begrunnelse


Tidligere prisvinnere ved AD

Tidligere prisvinnere ved AD

2020

Innkjøpsprisen i arkitektkonkurransen Nytt museumsbygg til Fredrik Lund og samarbeidspartner Martin Forsby ved AD

Professor Fredrik Lund og hans samarbeidspartner arkitekt Martin Forsby ved AD med innkjøpsprisen i arkitektkonkurransen Nytt museumsbygg på Domkirkeodden Hamar!

Bilde av "Skip" forslaget fra arkitektene

119 forslag ble levert da Anno museum utlyste konkurransen.

Lund/Forsbys motto for prosjektet er "Skip" og juryens uttaler:

Med det ytre sjiktet, av hengende stålstenger, gis bygningen et helhetlig artikulert og interessant arkitektonisk uttrykk som etter juryens oppfatning tilfører konteksten med omkringliggende bygninger på Domkirkeodden en ny arkitektonisk kvalitet.

Bygningens valg av materialitet i eksteriøret er overbevisende og skaper et poetisk samspill med Storhamarlåvens trevegger, og Vernebyggets storslagne glassflater. Bygningens fasader ville også, på en god måte, gitt et variert uttrykk med tanke på ulike tider av døgnet og årstider.

Planene er enkelt og godt organisert, med gode adkomster for publikum, og gode drift og arbeidsarealer. Planløsningen er fleksible for opp- og nedskalering, og gir mulighet for fleksibel bruk i den daglige driften.

Utstillingsarealene er enkle og fleksible, med vakkert overlys.


 

Trondheim Kulturpris 2021 gikk til AD professor og Giraffen kultursenter

Kunstner Anne Karin Furunes og Sjiraffen kultursenter ble tildelt Trondheim kommunes kulturpris for 2021.

 

Bildet av prisvinnerne oppstilt ute Fra venstre: Vegard Frøset Fenes, medlem i kulturpriskomiteen, Christianne Bauck-Larssen, medlem i kulturpriskomiteen, Mona Berger, varaordfører, Anne-Karin Furunes, Ragnhild Arntsen, daglig leder av Sjiraffen kultursenter, Oscar Larsen, Sjiraffen kultursenter, Hanne Brandhaug, Sjiraffen kultursenter og Ola By Rise, kultur- og idrettsdirektør og medlem av kulturpriskomiteen.

Utdelingen skjedde under Trondheim Symfoniorkester & Operas konsert, og vinnerne fikk overrakt sine velfortjente priser av varaordfører Mona Berger og kultur- og idrettsdirektør Ola By Rise.

Prisvinnerne fikk hver sin miniatyr av statuen ”Go´dagen”, eller Torgkona som vi også kjenner den som, laget av billedkunstneren Tone Thiis Schjetne. De mottok også 35 000 kroner hver og et diplom med trykk av tresnittet “Splitter + kobler” laget av kunstneren Ellen Sofie Griegel.

Setter Norge på kunstkartet

Anne Karin Furunes får prisen som går til en aktør innenfor det profesjonelle kunst- og kulturområdet. Hun er opprinnelig utdannet arkitekt ved NTNU (den gang NTH), men som siden utdannet seg videre ved The Royal Academy of Art i København og ved Kunstakademiet i Trondheim (NTNU).

Furunes bor i Stjørdal, men har markert seg som en betydningsfull aktør i Trondheims kunst- og kulturliv i en årrekke, i tillegg til sitt virke som professor ved Kunstakademiet i Trondheim. Hun har med stort hell gjennomført flere offentlige utsmykninger, og slik bidratt til å sette regionen og Norge på det internasjonale kunstkartet. 

Anne Karin Furunes har spilt en viktig rolle i utviklingen av faget “Art in common space” i sin rolle som professor ved Kunstakademiet, og har slik også vært en viktig bidragsyter til utviklingen av Trondheim kommunes egen kunst i offentlige rom-ordning. Som billedkunstner har hun vært yrkesaktiv siden 1994, og er innkjøpt av en rekke institusjoner.

Synliggjør utviklingshemmede i kulturlivet

Innen fritidskulturlivet går kulturprisen denne gangen til Sjiraffen kultursenter ved daglig leder Ragnhild Arntsen. Sjiraffen har i ti år har drevet kunst- og kulturgrupper for mennesker med ulike funksjonsvariasjoner, både barn, ungdommer og voksne. Prisvinneren ønsker å bidra til å skape kulturelt mangfold ved at utviklingshemmede blir synlige i kulturfeltet, både ved å ta del i kulturen som aktører, og som publikum.

Sjiraffen kultursenter har i dag rundt 100 aktive medlemmer, og har opparbeidet seg til å være et aktivt ressurssenter som samarbeider med institusjoner over hele Norge og i utlandet. I år, i forbindelse med sitt 10-årsjubileum, arrangerer senteret jubileumsfestival der alle de ulike gruppene jobber med hvert sitt H. C. Andersen-eventyr.

Selv sier de om sin virksomhet: “Ved å ta folk på alvor, og å møte de der de er, vil vi la aktørene blomstre og bli ekte musikere, skuespillere og kunstnere. Det er viktig for alle mennesker å få utvikle de talentene man sitter inne med. Det er ikke et mål å bli den neste Wenche Foss eller Odd Nerdrum. Men å finne kunstneren i seg selv – sammen med andre som ønsker det samme”.

Utdelt siden 1977

Trondheim kommunes kulturpris gis årlig til enkeltpersoner, institusjoner eller organisasjoner som har utmerket seg med fremragende innsats innen kultursektoren. Kulturprisen går til to kandidater. Den ene prisen tildeles aktører innenfor det profesjonelle kunst- og kulturområdet, og den andre aktører innenfor fritidskulturlivet.

Kulturprisen ble første gang utdelt i 1977, og den gikk da til forfatter Kristian Kristiansen. Prisene for 2020 ble tildelt dramaturg og tidligere teatersjef Per Ananiassen og Jødisk kulturfestival ved Rita Abrahamsen.

Priskomiteen oppnevnes av Trondheim bystyre. Årets komité ble ledet av ordføreren i Trondheim kommune, Rita Ottervik. De andre medlemmene i komiteen har vært kultur- og idrettsdirektør Ola By Rise og bystyremedlemmene Christianne Bauck-Larssen, Ottar Michelsen og Vegard Frøseth Fenes.


 

Trondheim kommunes byggeskikkpris til AD-fakultetet

prisvinnerne oppstilt på rekke.
F.v. varaordfører og juryleder Mona Berger delte ut pris til Klæbu historielag ved Alf Steinar Tømmerås, Per Berntsen ved NTNU, Thomas Kalland og Olav Kristoffersen ved Brendeland&Kristoffersen og dekan Marianne Skjulhaug.
Foto: Kathinka B. Høyden/NTNU

Det var Fakultet for arkitektur og design som i samarbeid med Klæbu historielag og arkitektkontoret Brendeland & Kristoffersen vant Trondheim kommunes byggeskikkpris for 2021.
Prisen ble vunnet for prosjektet Samfunnshuset på Teigen ved Klæbu bygdemuseum.

Til glede for hele kommunen
Selve prosjektet kom i gang som et resultat av kontakt mellom universitetslektor og emneansvarlig ved NTNU, Per Berntsen og Alf Steinar Tømmervold  fra Klæbu historielag. Tanken bak var at dette skulle bli et samlingslokale til glede for Klæbu og byen.

Hentet fram det beste
Prosjektet ble gjennomført som et kurs ved studieprogrammet Tradisjonelt bygghandverk og NTNU våren 2017. Her var målsetningen at studentene skulle få øve seg på å bygge en større konstruksjon. Design og utforming ble solid ivaretatt av Brendeland & Kristoffersen, som ifølge juryen har tatt på seg en fasilitatorrolle som har hentet fram det beste i sted, mennesker og ressurser.

Alf Steinar Tømmervold (Klæbu historielag), Per Berntsen (NTNU), Olav Kristoffersen og Thomas Skinnemoen (Brendeland&Kristoffersen) forteller om prosjektet.
F.v. Tømmerås, Berntsen, Kristoffersen og Kalland forteller om prosjektet under prisutdelingen. Foto: Kathinka B. Høyden/NTNU

Gratisarbeid
Historielaget, en entreprenør, studenter, og andre frivillige har stil opp med maskiner, materialer, utstyr, arbeidstimer, matlaging og overnattingsplass. Mye gratisarbeid og donasjoner, dugnadsånd og velvilje har ført til at bygget ble ferdigstilt.
-Dette prosjektet er et eksempel på mulighetene i møtet mellom tradisjonelt bygghandverk og arkitektur, sier Berntsen, som også deler hederen med veilederne som har loset det hele trygt i havn: Trond Oalann, Roald Renmælmo og Anders Gimse.

Miljøriktig
Juryen sier i sin begrunnelse blant annet at prosjektet Teigen er enkelt men likevel gjennomtenkt og har vellykkede arkitektoniske grep hva gjelder form, plassering på tomten, konstruksjon og uttrykk. Bygget er oppført utelukkende i miljøriktige materialer, i all hovedsak i tre. Mesteparten av treverket er lokalt tilvirket i alle ledd med stor fagkunnskap. Bygningen er naturligvis universelt utformet.

Lokal verdiskaping
Teigen, som ligger ved foten av Selbusjøen i Klæbu, har mange kompliserte møter mellom moderne og tradisjonelle teknikker og uttrykk, fortsetter juryvurderingen. Lokal verdiskapning, kunnskapsutvikling og -overføring, forvaltning av naturressurser og lokalt eierskap og forankring er viktige bieffekter som gir prosjektet en rolle i lokalmiljløet utover bygget i seg selv.

-Viktig anerkjennelse
Dekan Marianne Skjulhaug takket for prisen på vegne av fakultet, og sendte også takksigelser til Klæbu Historielag og involverte ved fakultetet; hele fagmiljøet innenfor tradisjonelt bygghandverk og de to faglige spydspissene; professorene Brendeland og Kristoffersen.Hun understreket at dette en særlig viktig anerkjennelse for fakultetet, som bekrefter det målet alle ansatte arbeider for hver dag – stadig bedre bygde omgivelser.

- Trondheim bys arkitekturpris inspirerer til mer samarbeid mellom studenter og virkelige oppdragsgivere, og dessuten mer samarbeid mellom arkitektonisk samtidsuttrykk, håndverk og kulturminner, fastslo Skjulhaug.

Interiør - Samfunnshuset Teigen
Samfunnshuset Teigen. Foto: Thomas Skinnemoen/Brendeland&Kristoffersen Arkitekter AS

Juryen har bestått av: 

Mona Berger, varaordfører Trondheim kommune

Einar Aassved Hansen, kommunedirektør for Byutvikling, Trondheim kommune

Aase Sætran, Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NIT)

Stuart Dickson,  Norges teknisk-naturviten- skapelige universitet (NTNU)

Olivier Hérail, Trondhjems arkitektforening (TAF)

Lisbet Haug, Norske landskapsarkitekters forening (NLA)


AD-professorer vant byggepris i Sverige

Juryen: - Unik og fremtidsrettet

Arkitektene Geir Brendeland og Olav Kristoffersen vant Lunds statsbyggnadspris 2021 for sitt prosjekt "Hage".

«En unik og fremtidsrettet arkitektonisk komposisjon har vokst frem i en bydel som fortsatt er i startfasen. Vi har fått en flott vinterhage og hage på Brunnshög. At noen våger og vil reise en markør over menneskets behov for møter, sensualitet, ro og ettertanke i en mangefasettert bydel som ennå ikke egentlig eksisterer, rimer godt med Lunds visjon», skriver juryen i sin omtale.

Området ligger like utenfor Lund, og ligger på Domkirkens område. Her er det etterhvert ventet stor aktivitet og utbygging, og "Hage" er byggverk som i takt med utviklingen er forventet å bli fylt med aktivitet og mening.

– Hage er vårt bidrag til Lund, en veldig vakker by med stolt byggetradisjon. Prosjektet er et demokratisk rom, tilgjengelig for alle og ment for glede. Noe vi trenger mer enn noen gang når vi endelig møtes igjen etter Covid, sier arkitekt Olav Kristoffersen i pressemeldingen.

Bildet viser pavillongen HAGE på kveldstid.

Foto: Kasper Dudzik


Utdanningskvalitetsprisen til AD og IV

Manum og Rønnquist holder i hvert sitt diplom og et bilde, de smiler.foto
Bildetekst
Foto: Sondre Aksnes Yggeseth/NTNU

Professor Bendik Manum (AD - Institutt for arkitektur og teknologi) og professor Anders Rønnquist (IV- Institutt for konstruksjonsteknikk) tar imot prisen for deres strategiske utvikling av konseptuell konstruksjonsdesign som et tverrfaglig undervisnings- og forskningsområde til nytte for byggenæringen.  


  Andreas Fornes vant partnerprisen 2021

bildet viser de fire nominerte oppstilt smilende med vinneren i midten, som holder en stor sjekk på 15.00 kroner
Foto: Elin Røsok/NTNU

Finalistene. F.v: Anne Marthe Ryfetten, Andreas Fornes, Henrik Hagen og Katrine L. Sørstrøm. For sin oppgave «Merverdi for både utbyggere og innbyggere av transformasjonsområder», mottok Andreas Fornes "Partnerprisen 2021", prisen for årets beste masteroppgave på fagområdet - i skarp konkurranse med Anne Marthe Ryfetten og tospannet Katrine L. Sørstrøm og Henrik Hagen. 

Prisutdelingen fant sted under Senter for eiendomsutvikling og -forvaltnings konferanse/bransjedag, der årets tema var «Disrupsjon. Når verden endrer seg», 


Kunstpriser – Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen
Foto: høstutstillingen.no

KIT-student vant Høstutstillingsprisen 2021

Årets jury har funnet KIT-student Einar Grindes verk "Triumf" mest betydningsfullt blant alle antatte utstillingsbidrag.

Prisen er på 150 000 kroner og representerer ifølge Grinde en stor anerkjennelse og gjør at han kan konsentrere seg mer om kunstnerskapet sitt.

Juryen har bestått av kunstnerne Emil Finnerud, Jorunn Steffensen og Solveig Landa. De beskriver verket som unikt, teknisk godt gjennomført og at det «klarer på sofistikert vis å trekke linjer på tvers av tid» og fremhever at han med plasten tar tak i vår tids materiale, «billig, skjørt, forgjengelig».


Til Adresseavisen sier Grinde:

-Jeg føler at plasten er vår tids marmor. Det er vår tids materiale, og etter oss vil det ligge tonnevis med mikroplast, i mange tusen år. Det er et trist faktum, og derfor er det også et trist seiersmonument jeg har laget, slår han fast.

Høstutstillingen regnes som Norges viktigste scene for samtidskunst basert på fri innsendelse, og ble for første gang arrangert i 1882.

Blant de 2 530 søknadene som ble innsendt til Høstutstillingen, plukket juryen ut 118 verk. Blant de 107 kunstnerne og kunstnergruppene som stiller ut, er 56 debutanter, derav prisvinner Grinde.


Interaksjonsstudenter vant Eurekapris:

Öndunar kúlur – Dynamisk installasjon for bærekraftig luftkvalitet

Öndunar Kùlur har røtter fra forarbeidet “Kunnskap om luftkvalitet i Gjøvik” som omhandler samme tema. Prosjektet bygger på kunnskapen om en informasjonsmangel om luftkvalitet blant innbyggerne i Gjøvik. Denne kunnskapen benyttet gruppen for å lage en installasjon som dekker behovet for informasjon.

Prosjektet drøfter ulike teorier om atferdsendring, og diskuterer effekten av bærekraft på prosjektet. Denne oppgaven belyser et behov for flere teorier som støtter atferdsendring, dersom vi skal designe opplevelser som tilrettelegger for miljøvennlige valg. Under forarbeidet ble innsikten utformet, og dette ble benyttet under prosjektet til å utvikle et konsept. Det ble forsøkt å svare på hvordan man kan motivere foreldre til å minimere svevestøvutslippet deres gjennom en installasjon. Det ble anvendt designmetodikk for å utforske og idemyldre ulike konsepter før det endelige konseptet Öndunar kùlur ble valgt.

Dette konseptet ble prototypet både digitalt og fysisk, der begge versjonene ble brukertestet. Konseptet går ut på å informere om luftkvalitet gjennom en dynamisk lysinstallasjon, samt motivere gjennom Mjøs-konkurranse, og fasilitere for nye vaner gjennom et digitalt aspekt. 

Den ønskede effekten av prosjektet er å skape bedre luft for alle, og å vekke oppsikt rundt og informere om luftkvaliteten lokalt. Dette samsvarer med FN sine bærekraftsmål, og vil synliggjøre luftkvaliteten for alle, og ikke bare de spesielt interesserte. Öndunar Kùlur er en installasjon bestående av to kuler som formidler luftkvaliteten nå, og varsel for i morgen, samt tre benker som representerer de tre Mjøsbyene Gjøvik, Hamar og Lillehammer.

Videre vil funn fra bacheloroppgaven bli benyttet i Skynja-prosjektet til MAGR AS. Det trekkes frem hvordan kunnskap om atferdsendring, bærekraft og design kan anvendes sammen for å skape en unik opplevelse som kan endre vanene til brukeren til det mer bærekraftige. Prosjektet resulterer i et konsept for en installasjon som skal appellere til brukeren på flere sansenivåer og på denne måten styrke budskapet. Denne bacheloroppgaven har avdekket et innovativt krysningspunkt mellom flere disipliner som blir viktig å anvende i designprosjekter fremover for å nå FN sine bærekraftsmål.


Aspelin Ramm-finalister ved AD-fakultetet, 2021:

Foto: Nicki Twang/NTNU

Finalistene Andreas Fornes med oppgaven Merverdi for både utbyggere og innbyggere av transformasjonsområdermaster i eiendomsutvikling og -forvaltning, og Fredrik Justnes og Sigurd Røgeberg Magelssen med oppgaven Hybrid, master i arkitektur. (Se case-studierdrøfting, og design), mottok 10 000 kroner hver.

Det er syvende året på rad at eiendomsutvikler Aspelin Ramm deler ut pris. Målet er å løfte frem unge byutviklere i jakten på bærekraftige og fremtidsrettede løsninger for by- og stedsutvikling. Prisen vurderer masteroppgaver innenfor eiendomsutvikling, arkitektur, landskapsarkitektur, samfunnsgeografi, ingeniørfag, økonomi og planlegging.

I juryen:

Marianne Skjulhaug Juryleder og dekan ved Fakultet for arkitektur og design (NTNU)

Gunnar Bøyum Konsernsjef Aspelin Ramm

Per Gunnar Røe Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO)

Elin Børrud Professor i By- og regionplanlegging ved Fakultet for landskap og samfunn ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

2020:

Mottok DOGA-merket nykommer for masteroppgave i arkitektur

Med utgangspunkt i Sluppen i Trondheim, leverte Aksel Borgen og Gustav Bjørngaard Rødde sin masteroppgave i arkitektur i 2020, noe som resulterte i det høythengende DOGA-merket nykommer.

Juryens begrunnelse: Oppgaven Sammensveiset tildeles DOGA-merket nykommer fordi oppgaven utfordrer det etablerte og inspirerer til nytenkning. Den løfter spennende tanker om bærekraft i byutvikling og hvordan industri kan være mer integrert i fremtidens byer.

Doga sier selv om prosjektene som mottar DOGA-merket nykommer, at disse er våre fremste eksempler på hvordan strategisk bruk av design og arkitektur skaper viktige verdier for både samfunn, miljø og økonomi.

De to NTNU-alumniene driver nå sin egen arkitektpraksis Etyde.

Sammensveiset tildeles DOGA-merket nykommer 2020 Foto: Etyde arkitekter


Outstanding paper 2020 til Carmel Lindkvist og Tore B. Haugen

Professor Tore B. Haugen og professor Carmel Lindkvist fra NTNU har sammen med Jan Bröchner (Chalmers) mottatt Facilities - Literai Award for Outstanding Paper 2020 fra Emerald Publishing, for sin artikkel “Shaping tommorow’s facilities management”.

I artikkelen diskuterer de innflytelsen fra teknologiutvikling og bærekraft fra 1970-tallet og hvordan dette har formet fasilitetsstyring for fremtiden.



Eureka-prisen til interaksjonsdesign-studenter

Bachelor-studentene Thea Christine Romsås og Angelika Catharina Dybendal Kristiansen ved interaksjonsdesign, vant med oppgaven "iTjeneste - Konseptforslag med mikrolæring og spillelementer for soldater i førstegangstjeneste".

Juryen anerkjenner oppgaven som svært samfunnsrelevant og av høy faglig kvalitet. De begrunner prisen med at dette kan få betydning for hvordan Forsvaret møter fremtidige generasjoner og evner å ta i bruk plattformer de unge er kjent med.

Oppgaven består av et konseptforslag på en app, der de vernepliktige i Cyberforsvarets våpenskole kan utvikle sin bruk av digitale plattformer og slik bli mer robust og bedre i stand til å beskytte seg selv og Forsvaret mot digitale trusler.

Thea Christine Romsås og Angelica Catharina Dybendal Kristiansen prisvinnere for bacheloroppgave i Interaksjonsdesign
Foto: Merete Nyheim/NTNU

 

Vinner av Aspelin-prisen arkitektstudent Hugo Andre Mowinkel
Foto: Nicki Twang

Masterstudent vant Aspelin Ramm-prisen 2020

Arkitektstudent Hugo André Mowinkel ble tildelt den gjeve prisen for sin masteroppgave Architectural Learning: Towards a Digital Activation of our Past.

Her utforsker han mulighetene for at kunstig intelligens kan hjelpe oss å bygge bedre, i et møte mellom arkitektur og kunstig intelligens med fokus på bygningsloven. Han undersøker hva dette kan bety for lovverk og byutvikling i framtida.

Juryen kaller dette "spennende, imponerende og genialt".

- Fantastisk moro å få bekreftelse på at arbeidet som er gjort kan ha en verdi og et potensiale, sier prisvinneren, som også kan ta med seg 30 000 kroner i tillegg til betydelig mengder heder og ære.

Prisen har som mål å løfte fram unge byutviklere i jakten på bærekraftige og framtidsrettede løsninger for by- og stedsutvikling.