«Om ein mann gjer urett...»

I middelalderens Nidaros var det Bjarkøyretten som regulerte de rundt 3000 beboernes liv. Nå er Norges eldste bylov for første gang oversatt til moderne norsk.
Jus er en gammel vitenskap. Også da Trondheim ble grunnlagt for 1000 år siden, levde byens beboere i et rettssamfunn regulert av finurlige lover og regler som med jevne mellomrom ble lest opp på tinget. Slik kunne frie menn holde seg oppdatert på lov og rett. Her i byen var det Bjarkøyretten som gjaldt. Navnet stammer trolig fra Björkö eller Birka ved Mälaren, en viktig handelsplass i vikingtida, og et navn som kan ha blitt synonymt med kaupang. Ordet Bjarkøyrett blir dermed det samme som en kaupangslov. Vår egen Bjarkøyrett er Norges eldste bylov, og den eldste man kjenner til i hele Norden. Men den har ikke vært samlet og oversatt til moderne norsk før nå. Sist onsdag ble den overrakt Trondheims ordfører, Marvin Wiseth, som en av universitetets tusenårsgaver til byen.

Mer demokratisk enn på bygda

Det er NTNU-professorene Jørn Sandnes og Jan Ragnar Hagland som har oversatt Bjarkøyretten til nynorsk. Et litt arkaiserende nynorsk som vi synes kler stoffet, sier de. For et par år siden gjorde de det samme med Frostatingsloven, og Bjarkøyretten er på mange måter å betrakte som et supplement til denne. Frostatingsloven gjaldt for hele landsdelen, og Bjarkøyretten inneholder mange av de samme forordningene, men også atskillige tillempinger og tillegg for bysamfunnet. Den er dessuten mer demokratisk enn Frostatingsloven, påpeker oversetterne, ved at den for eksempel slår fast lik rett for «alle menn» der Frostatingsloven graderer retten etter sosial status. Vi antar at deler av lovteksten skriver seg tilbake til de første tiårene etter byens grunnleggelse. Bjarkøyretten gjaldt fram til 1270-åra, da ble den erstattet av Magnus Lagabøters bylov og landslov, forteller de to som ikke bare har oversatt fra gamle, kjente håndskrifter, men også underveis i arbeidet lett seg fram til hittil ukjente skrifter. Noen ganske få sider av boka stammer fra håndskrifter som daterer seg fra 1200-tallet, men størstedelen bygger på en mosaikk av arbeidsnotater fra islandske jurister som levde på 1500- og 1600-tallet. Dette er avskrifter av avskrifter, kanskje i mange omganger, og ingen kan vite hva opphavsmennene ikke fant nødvendig å notere. Det er nok derfor ingen fullstendig lovsamling vi nå gir ut, medgir Sandnes og Hagland.

Levende gløtt inn i fortida

Lovteksten gir et gripende og levende gløtt inn i et norsk bysamfunn i middelalderen. Den viser at både kvinner og frigivne treller nøt like stor rettssikkerhet i Nodaros, som frie menn. Paragrafene forteller om økonomiske og politiske forhold, så vel som om samlivsformer, voldsbruk, seksualitet og dagligliv. Mest dramatikk er det over straffelovgivinga, der reglene om fysisk avstraffing er imponerende detaljerte og noen ganger nokså makaber lesning for dagens mennesker. Men man kan også lese om klestørk, om fattigfolks rett til å fiske på helligdager, og om arbeidstidsbestemmelser. Mange av reglene finner vi spor av i både dagens jus og dagens syn på alminnelig folkeskikk. Som kildemateriale har Bjarkøyretten stor verdi, både allmennhistorisk, rettshistorisk og byhistorisk. Likevel har den vært lite kjent og brukt. Av historikere er det hittil bare professor emeritus Grethe Authén Blom ved Universitetet i Trondheim som har brukt den som kilde. Nå er den tilgjengelig for både leg og lærd. LISA OLSTAD

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997