Ikke bare koseprat

Permene, papiret og kaffekoppene flyter på grupperommet hos Marlene, Søren og resten av gjengen. De seks studentene er i åttende semester av siv.ing-utdanningen, og hjelper en dansk databedrift til å finne nye underleverandører.
­ Vi holder på med et kurs i internasjonal teknologiledelse, og jobber i dette prosjektet med å finne nye underleverandører til en dansk programvareprodusent, forteller Søren Pedersen. ­ Den forrige underleverandøren hadde glimrende tekniske løsninger, men sigarføringen var dessverre litt for høy. Og den kulturkollisjonen som oppstod mellom bedriftene, ble dessverre ikke til å leve med. Men samarbeidsbruddet kom ikke fordi den forrige underleverandøren hadde dårlige tekniske løsninger. De hadde bare en bedriftskultur som vår bedrift ikke tålte, understreker han. ­ Hva legger dere vekt på når dere evaluerer kandidatene? ­ Vi må se på hvilken virksomhetskultur de ulike kandidatene har, forteller Marlene Kristensen. ­ Vi har intervjuet svært mange, også en del norske. Kjernespørsmålene går på hvor tett samarbeid bedriften ønsker og hvilken bedriftskultur man har. Dette kan vi selvsagt ikke måle direkte, men vi danner oss et bilde når vi snakker med dem. Og så må vi selvsagt legge stor vekt på det økonomiske. Men vi bryr oss ikke bare om bedriftskultur og organisasjon. Evalueringen vår tar faktisk utgangspunkt i de tekniske løsningene som underleverandørene kan tilby. Jeg vil ikke skape inntrykk av at vi bare driver og koseprater med folk, sier hun.

Praktiske råd til industrien

På et grupperom lenger ned i gangen sitter en gjeng studenter fra sjette semester og lager nye produksjonssystemer for en dansk sykkelprodusent. ­ Målet er å effektivisere driften i en bransje med store sesongvariasjoner, sier Morten Christensen. Han forteller at sykkelprodusenten har hatt problemer med at en stor mengde ferdige sykler har tårnet seg opp på lageret i løpet av vinteren for å bli solgt til våren. Dette har ført til kapitalbinding og tapt omsetning. ­ Vi foreslår å bygge opp sesongbaserte raske leveranseavtaler fra underleverandører, slik at fabrikken i større grad kan lage sykler direkte på bestilling, sier han. Dermed unngår man kapitalbindingen. Christensen legger til at dette blir en stor organisatorisk, sosial og økonomisk omstilling for bedriften som han og prosjektgruppa prøver å finne en helhetlig løsning på. Det er imidlertid ett mål som er helt klart både for prosjektgruppa og bedriften. Omorganiseringen skal ikke føre til at noen mister jobben.

Prosjektarbeid er gøy!

Begge prosjektgruppene er svært fornøyde med studieopplegget ved Aalborg Universitet, og sier at de hverken har opplevd problemer med gruppearbeidet, helhetstenkingen eller med «gratispassasjerer» som flyter på de andres innsats i gruppa uten å gjøre noe selv. ­ Noe av det første du får høre når du begynner i Aalborg, er at du aldri, aldri må prøve å la andre gjøre jobben for deg. Da blir du skikkelig upopulær, og ingen vil være i gruppe med deg. Da må du vanligvis gjøre alle prosjektene selv, noe som er så arbeidskrevende at du ikke vil greie å gjennomføre studiet, forteller sjettesemesterstudent Mikkel Jacobsen som ikke ser på dette som noe problem i praksis. ­ Men den prosjektbaserte læringen fører mange ganger til at folk bare konsentrerer seg om det som er relevant for prosjektet. Og det kan fort gå ut over basisfagene som matematikk, fysikk og kjemi, skyter prosjektkamerat Henrik Hedegaard inn.

Even Gran

* NTNU
*  *  *  *  Info.avd.
----
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997

----
ntnu