Prosjektet alltid i sentrum
Ingen andre steder gjennomføres problembasert læring (PBL) så konsekvent som ved sivilingeniørstudiet i Aalborg. Og det er heller ingen andre universiteter som har lykkes så bra med å integrere teori i prosjektarbeidet.
Hele veien settes teknikken inn i en helhetlig og tverrfaglig sammenheng.
På arbeidsmarkedet løser sivilingeniører praktiske problem hvor teknikken må settes i en helhetlig sammenheng. Dessuten jobber man vanligvis i prosjektgrupper. Derfor er det ikke alltid det nytter å være teknisk ekspert hvis man ikke kan tenke helhetlig, eller hvis man ikke klarer å jobbe i team. Denne virkeligheten har Aalborg Universitet for lengst tatt konsekvensen av. Dessuten er jo PBL som kjent en langt mer effektiv og pedagogisk måte å lære på enn den tradisjonelle kateterundervisningen.
Arbeidsmarkedet vil mer enn gjerne ha ingeniørene fra Aalborg. De har minst like gode tekniske ferdigheter som tradisjonelle ingeniører, men de har mye lettere for å jobbe sammen andre mennesker, de ser sammenhenger, og de lærer raskere, hevdes det. Dermed kan de raskere settes inn i praktisk arbeid. Og det er ikke tilfeldig at arbeidsgiverne mener akkurat dette. Prosjekttemaene som studentene jobber med, hentes nemlig direkte inn fra arbeidslivet. Universitetet fører et tett samarbeid med næringslivet og diverse organisasjoner som stadig gir Aalborgstudentene nye utfordringer når de kontakter universitetet for et problem som må løses, eller hvis de for eksempel har behov for generell rådgiving rundt et helhetlig problemområde.
Prosjektbasert, problemorientert
I den problemorienterte læringen er prosjektoppgaven alltid i sentrum, og nesten all teori og faglitteratur søkes ut fra denne. En gruppe av studenter kan for eksempel ha et prosjekt som tar utgangspunkt i behovet for å sortere glassavfall på en mer effektiv måte. Prosjektgruppa må da finne ut hvordan en slik maskin skal bygges opp teknisk, og de må kanskje finne ut hvordan den mest effektivt kan masseproduseres. I tillegg må studentene ta hensyn til hvor og når den skal produseres, og hvilke konsekvenser det for eksempel vil ha for de glassgjenvinningsanleggene som går til innkjøp av en slik ny maskin. Studentene må også utrede hvordan de vil innrette organisasjonen i en gitt produksjonsbedrift for å framstille en slik maskin, samt finne ut hvor mye den vil koste, hvordan den skal finansieres osv. I et slikt prosjekt jobbes det like mye med å finne de rette problemstillingene som å finne svarene. For når problemet bare er definert på den rette måten, kommer ofte svarene helt av seg selv, som det heter i utallige brosjyrer fra universitetet.
Innenfor hvert av de fagområdene et slikt prosjekt berører, stiller universitetet opp med støtteundervisning som studentene trenger for å fullføre prosjektet. I tillegg blir det enkelte prosjektet støttet av svært mye direkte veiledning/ undervisning i gruppene. Utenfor dette arrangeres det også grunnleggende undervisning i for eksempel matematikk, fysikk og kjemi som er mer løst knyttet til prosjektet.
Student + lærer = partnere
Forholdet mellom student og lærer blir også helt annerledes når man bruker PBL slik Aalborg Universitet gjør det.
Her er det helt vanlig at studenter bare kan stikke innom for å slå av en prat, og få svar på noen spørsmål om prosjektet innimellom, sier Erik Pedersen fra Institutt for produksjon, og legger til at dette er helt annerledes ved de fleste andre universiteter han kjenner til.
Nå man har et universitet der en foreleser snakker til 300 studenter, vil man ikke få det kollegiale fellesskapet vi har her i Aalborg, sier Pedersen som understreker at dette fellesskapet er fruktbart også for forskningen ved universitetet.
Det er ofte studenter som har brakt meg inn på nye tanker i forskningen. De har ofte en mer fri og ubundet tankegang, sier Pedersen som har jobbet som lektor (førsteamanuensis) ved Aalborg Universitet siden starten.
Aalborg Universitet kommer svært godt ut av konkurransen med Danmarks Tekniske Universitet (DTU) i København, som utdanner vel 60 prosent av alle sivilingeniører i Danmark og som er basert på en mer tradisjonelle undervisningsmetoder. Alice Bonde fra informasjonsavdelingen ved Aalborg Universitet viser blant annet til en uttalelse fra Peer Kofod Andersen fra det svenske elektronikkfirmaet LM. Ericsson i danske Stortinget (Folketinget), hvor han roser ingeniørene fra Aalborg og sier at de er minst like gode som de fra DTU. Videre refererer hun til en undersøkelse av Finn Kjærsdam og Stig Enemark som viser at Aalborg Universitet har en langt større gjennomstrømming og langt mindre frafall enn DTU.
Men vi må også huske at ingeniørene fra Aalborg og DTU fyller ulike behov, nyanserer Bonde. Våre kandidater er flinkere til å jobbe kreativt i grupper, mens kandidatene fra DTU har vist seg å være noe flinkere til å jobbe individuelt med tekniske løsninger.
Idealistisk, samfunnskritisk?
Men Aalborg Universitet er nok ikke så idealistisk og radikalt som det kanskje en gang var, sier universitetsdirektør ved Aalborg Universitet, Peter Lykke, som er fra Trondheim og har jobbet som underdirektør ved det tidligere AVH.
Samfunnskritikken ligger vel mer hos den enkelte, enn hos universitetet som institusjon, sier han. Men vi må huske at det ikke bare er det store kapitalsterke næringslivet som leverer prosjekt til oss, men også småbedrifter samt en mengde frivillige organisasjoner som ofte jobber svært idealistisk og for en god sak, forteller Lykke.
Jenteklasser
Aalborg Universitet har, som NTNU, et stort problem med kvinneandelen både blant de ansatte og blant studentene. Men i Aalborg er kanskje situasjonen ennå verre enn her. Det finnes ikke en eneste kvinnelig professor ved universitetet, og det er bortimot tomt for kvinner i toppadministrasjonen. I tillegg er jenteandelen ved ingeniørstudiet er skremmende lav. Dette har ført til at også Aalborg Universitet, som NTNU, har bestemt seg for å innføre jenteklasser på data etter modell fra Universitetet i Luleå. I Aalborg har vedtaket imidlertid vært langt mindre debattert enn ved NTNU. Mona Dahms fra Institutt for elektroniske systemer tror jenteklassene kan være en god idé.
Hvis jenteklassene fører til at jentene kan bygge opp noe annet og alternativt, er det bra. Hackerkulturen til gutta er for tiden altoverskyggende på data, sier Dahms og viser uoppfordret til en undersøkelse av Bente Rasmussen og Elin Kvande fra NTNU, som deler datastudenter inn i ulike typer. Men Dahms peker først og fremst på den danske universitetsloven som årsak til den lave kvinneandelen. Dette er en lov som forbyr alle former for kjønnskvotering.
Det er tillatt å kvotere menn inn i barnehager, men ikke kvinner inn i toppstillinger. Det kan vi ikke finne oss i, sier Mona Dahms.
Even Gran
 NTNU
Info.avd.
|
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997
|
|