Likestilling en varm potet

Spørsmålet om hvordan likestilling skal gjennomføres, splitter NTNU. Vil handlingsplanen bli ytterligere utvannet før Kollegiet vedtar den?

Likestilling mellom kjønnene flagges høyt og kraftig ved NTNU. I alle viktige dokumenter finner vi fagre ord om å fremme likestilling på alle områder, og å aktivt nyttiggjøre seg kvinners kompetanse i den faglige utviklinga. Ikke desto mindre er NTNU det eneste universitetet i Norge uten noen handlingsplan for likestilling, selv om arbeidet med en slik har pågått siden 1991. Nå foreligger omsider et forslag til plan. Det har vært på høring i alle fagmiljøer, og kan vel neppe sies å inneholde så mye oppsiktsvekkende. Men da Kollegiet på sitt møte den 24. april skulle vedta planen, ble det full splittelse. Særlig fant teknologene og studentflertallet planen ubrukbar. «Ekstrem», «problematisk» og «altfor forpliktende» var ord som falt. Etter en usedvanlig opphetet diskusjon endte det med at saken ble utsatt. Den skal opp igjen i slutten av juni. Nå kan man spørre seg om hvor tam en slik plan må være for at alle kan finne den spiselig.

Oser av engstelse

Forslaget til handlingsplan tar utgangspunkt i nytteaspektet, det demokratiske aspektet og det vitenskapelige aspektet. Den forholder seg dessuten til en rekke lover og retningslinjer, utarbeidet av myndighetene. Planen har som overordnet mål å få flere kvinner til forskning og lederposisjoner og til mannsdominerte studier. Den er delt inn i fem ulike områder: Utdanning; Undervisning og forskning; Rekruttering til vitenskapelige stillinger; Organisasjon ­ universitetet som arbeidsplass ­ ledelse; og Informasjon og holdningsskapende arbeid. Hvert område er delt inn i delmål og forslag til tiltak. Forslaget er nærmest en blåkopi av Universitetet i Oslo sin handlingsplan. Den er langt mindre radikal enn for eksempel Tromsøs plan, som toner kvinne- og kjønnsforskning langt kraftigere, og dessuten går inn for radikal kjønnskvotering. Likevel oser enkelte av høringsuttalelsene av engstelse. Og tendensen er tydelig: Det er de teknologiske miljøene som liker kvinneperspektivet dårligst. Noen av dem liker det så dårlig at de faktisk forlangte passuser fjernet, som bare refererte lovverket! Kjønnsdelt undervisning og kvotering ved opptak var lite populære tiltak, å framskaffe kunnskap om kjønnsforskning likeså ­ og ideen om å legge kjønnsperpektiv på de teknologiske fagene ble desidert i sterkeste laget. Den slo heller ikke særlig godt an blant teknologene, tanken på å skulle planlegge likestillingstiltak, utarbeide statistikker og rapportere jevnlig om tingenes tilstand. Alle disse tingene ble dempet før den omarbeidede planen nådde Kollegiet. Men fortsatt var den altså for sterk til å kunne passere i vårt høyeste organ.

­ Kan ikke løpe fra forpliktelsene

Torgeir Moan, professor i marine konstruksjoner, var av de representantene som var sterkt kritisk til planen slik den forelå på kollegiemøtet. ­ Hovedproblemet for meg ble at planen ikke var tydelig nok. Den gikk i for stor grad inn på forskningstemaer som burde vurderes i sammenheng med en helhetlig forskningplan. Og den listet opp alt for mange ting, uten klare forpliktelser og uten klare prioriteringer. Enkelte sider ved planen var vanskelige å kjenne seg igjen i, og de viktigste tingene forsvant litt i den store mengden, sier Moan ­ men understreker at han klart ser det positive i en handlingsplan for likestilling, og at hvis planen hadde vært som den i Oslo, ville han ikke hatt problemer med den. Kari Melby, kollegiemedlem og leder ved Senter for kvinneforskning, påpeker at ulike fagmiljø har ulike «likestillingsproblemer», og at planen nettopp tar høyde for dette ved å foreslå mange forskjellige tiltak. ­ Det kan ikke være slik at situasjonen i de teknologiske fagene skal bestemme hva som er nødvendige virkemidler i for eksempel de frie fagene. Når planen også har noen punkter om kvinne- og kjønnsforskning, er dette helt i tråd med nasjonale universitetspolitiske føringer, og også med de signaler som er gitt i Underdalsutvalget og NTNUs strategidokument. Vi har påtatt oss forpliktelser som vi ikke kan løpe fra når det kommer til handling. Det er på høy tid at NTNU vedtar en plan som kan være et nyttig verktøy i hele universitetssystemet!, sier Melby, som ikke under noen omstendighet vil godta en fullstendig tannløs handlingsplan. Likestillingsrådgiver Ingunn Aagård er saksbehandler for arbeidet med handlingsplanen, og vil foreløpig ikke uttale seg om saken.

LISA OLSTAD

­ En handlingsplan må ha tilslutning!

* NTNU
*  *  *  *  Info.avd. 		----
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997
---- 		ntnu