Takk for svaret, Krokan
Professor i bioteknologi ved UNIGEN, Hans Krokan, tok seg tid til å forfatte et
tresiders brev til vitebegjærlige elever fra Åjord.
Rektor Emil Spjøtvoll fikk et gratispoeng overfor statsminister Thorbjørn Jagland da han på «rådsmøtet» ved NTNU den 22. april refererte til en telefaks han hadde motatt fra et par elever ved Åfjord videregående skole. Elevene ville vite hva universitetet mener om kloning.
De sentrale politikerne, derimot, vedtok på samme tid et forbud mot kloning uten at f.eks. NTNU var spurt.
Jan Rune Vikan (18) og Tone Helen Løvseth (19) går begge på linjen for allmennfag ved Åfjord vgs, men har nettopp avsluttet et prosjekt om genteknologi. Jan Rune oppdaget ved en tilfeldighet at NTNU-rektoren i et avisintervju nevnte nettopp genteknologi, og uten å nøle kastet han seg på telefonen til Trondheim.
Rektoren hadde ikke tid til å svare. Det skjønner jeg godt. Men for å få opplysninger om hvor forskningen står i dag, må man begynne et sted, sier Jan Rune.
Emil Spjøtvolls sekretær, Ellen Sivertsen, har hytte i Åfjord, og reagerer på ryggmargsrefleks når hun hører stedet nevnt. Uten så mye som å forelegge spørsmålet for rektoren, oversendte hun elevenes spørsmål på telefaks til Hans Krokan, professor i bioteknologi ved Unigen.
Vi får mange slike henvendelser, og denne var det ikke noe spesielt med. Vi forsøker å ta oss tid til å svare på spørsmål så langt vi kan, uten at det går utover det andre arbeidet her på Unigen, forteller Krokan.
Seks spørsmål
Jan Rune Vikan og Tone Helen Løvseth legger ikke skjul på at de var imponert over arbeidet professor Krokan har lagt ned i svaret. Elevene sendte seks spørsmål om genteknologi og kloning, og det tok bare et par dager fra de ringte rektor, til svaret tikket inn på telefaksen ved Åfjord videregående skole. Tre tettskrevne sider med svar på spørsmål om «hvordan man kloner et menneske», «kan man blande dyregener og plantegener», og forholdet mellom det negative og positive ved kloning.
Svarene brukte elevene i prosjektoppgaven sin i biologi sammen med annet materiale de hadde samlet sammen.
Opplysningsplikt
Det er viktig å ta unge folk seriøst, mener Hans Krokan, som innrømmer at han ikke alltid har tid til å svare på alt.
Vi får flere henvendelser i uka, og vi forsøker å fordele det å svare på de fem fast ansatte her. Vi synes ikke vi kan pålegge stipendiatene og de andre studentene den slags arbeid. Når det er sagt, mener jeg at vi som vitenskapelig ansatte har en forpliktelse i forhold til samfunnet utover det å publisere artikler i forskningsmagasiner og å delta på kongresser. Ungdommen er jo de som skal ta over etter oss, og når de er vitebegjærlige, fortjener de at vi strekker oss en tanke.
Er kunnskapen om genteknologi og kloning for dårlig ute i samfunnet?
Ja, den er nok det. Sier man ordet kloning, tenker man straks på et tegneseriemonster. Men uten bioteknologien hadde vi ikke visst særlig mye om verken HIV-viruset eller hvordan bakterier opererer.
Så når Stortinget vedtok forbud mot kloning, var dette et vedtak på sviktende premisser?
Det er mulig det var et riktig vedtak. Men jeg tror det var forhastet. Et slikt vedtak legger effektivt lokk på enhver debatt, det er ingen vits i å diskutere positive og negative sider ved kloning. Selve etikk-debatten blir bortkastet, fordi det likevel er forbudt. Jeg hadde foretrukket debatten først og vedtaket etterpå, sier professor i bioteknologi, Hans Krokan.
Einar Myrenget
 NTNU
Info.avd.
|
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997
|
|