Adresseavisen: Vil ha forskere inn i «journalist II»-stillinger

Journalister jobber opp mot universitetsmiljøet. Hvorfor skal ikke forskere kunne jobbe i avisene?, spør sjefredaktør Gunnar Flikke i Adresseavisen. Han ønsker å knytte til seg forskere i form av «journalist II»-stillinger

Det var på et møte med universitetsledelsen i forrige uke, at ulike muligheter for å knytte forskere tettere opp til Adresseavisen, ble drøftet. Vi ruster opp vår satsing på forskningsformidling på flere måter, og i den forbindelse spurte vi hvordan det kan bli bedre kontakt mellom forskere og Adresseavisen. Men foreløpig er det hele på idéstadiet, sier Flikke. Han bekrefter allikevel at det kan bli aktuelt å knytte forskere til avisen på en annen måte tidligere. Isteden for å bidra bare med kronikker og leserinnlegg, er det aktuelt å la forskere skrive analyser og mer faktaorienterte artikler. Med alle mediene vi har i dag, som bringer et flimmer av døgnets hendelsesnyheter, blir avisenes rolle å sette det hele i sammenheng og å gi perspektiver. Her kan forskermiljøet komme med både kunnskap og metoder de jobber etter, sier Flikke og mener dette kan være et godt bidrag til å skape en samfunnsorientert og komplett avis.

Popularise kunnskap

Universitetet er byens viktigste institusjon. Derfor satser vi på seriøs og faktaorientert journalistikk. Allerede i dag har vi journalister med embetseksamen fra ulike fagområder, for eksempel med juridisk, økonomisk og teologisk bakgrunn. Hvorfor skal vi ikke kunne ha journalister med annen forskningsbakgrunn også?, spør Flikke. Men vil ikke forskernes forbehold og krav til presisjon gjøre stoffet for vanskelig for leserne? Avisene skal forenkle og popularisere, men det trenger ikke å bety mindre presisjon Trondheim er en kunnskapsby, og det stiller ekstra krav til faglig kvalitet i avisen, sier Flikke.

Nyskapning

Ideen om å engasjere forskere i bistillinger eller lignende, er ny. Etter det Flikke kjenner til, er det ingen norske aviser som har tenkt på denne måten før. Med blir det ikke prinsipielt galt å knytte forskere opp til én medieinstitusjon, for forskere har jo i stillingsinstruksene sine at de skal drive med formidling generelt? Vitenskapelige ansatte kan jobbe inntil 25 prosent for andre bedrifter, noe enkelte også gjør. Hvorfor skal de da ikke kunne jobbe for Adresseavisen?, sier Flikke. Han vil ikke kommentere på hvilken måte det er aktuelt å ansette forskere, fordi det hele forsatt er på idéstadiet. Dette må diskuteres både internt og mer med universitetsledelsen. Derfor vil jeg ikke være mer konkret nå, sier Flikke.

Markedsføring

Rektor Emil Spjøtvoll synes Adresseavisens planer er spennende og mener det kan være interessant for forskere å se hvordan forskningsformidling drives fra «den motsatte siden», fra en avisredaksjon. Dessuten har jeg ingenting imot en markedsføring av universitetet gjennom profilering av våre egne folk, sier Spjøtvoll, men legger til at dette må diskuteres også mer prinsipielt i forhold til forskeres muligheter til bistillinger, og det å knyttes opp til én spesifikk medieinstitusjon. Men forskere må være villig til å gå ut i samfunnet med det de jobber med, sier Spjøtvoll til Universitetsavisa.

KJERSTI T. MORSTØL

NTNU
Info.avd.
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997