Hadde de derimot hatt diesel-elektrisk framdrift, kunne drivstoff-forbruket og forurensningene vært redusert dramatisk. Båtene ville bli lettere å manøvrere, enklere å vedlikeholde og mer pålitelige. I tillegg ville en del av dem kunne øke lastekapasiteten betraktelig.
Å gå over til diesel-elektriske motorer vil kunne revolusjonere den norske fiskeflåten, sier markedssjef i Siemens AS i Trondheim, sivilingeniør Odd Moen.
Et diesel-elektrisk framdriftssystem er bygd opp etter et annet prinsipp. I stedet for én eller to store hovedmotorer har man tre eller flere mindre dieselmotorer. Disse er koplet til hver sin elektriske generator som leverer strøm til én eller flere frekvensomformere, avhengig av antall propeller. Strømmen går inn i omformeren på en fast frekvens og kommer ut igjen med variabel frekvens, og driver en elektrisk motor med direkte forbindelse til propellen. Dette er kraftelektronikk i praksis, et fagområde i rivende utvikling.
For et standard supplyskip som for eksempel går fra Aberdeen til plattformer i Nordsjøen, vil dette bety en drivstoffreduksjon på nesten 40 prosent en årlig besparelse på 2,5 millioner kroner. Med dagens rente kan man for den besparelsen merinvestere for 50 millioner kroner, påpeker Odd Moen. Og da er de ti millioner kronene ekstra som det koster å bygge et diesel-elektrisk skip, fort spart inn igjen. Båtene går tross alt i 20 år eller mer.
Verdens første diesel-elektriske supplyskip ble levert fra et verft på Sunnmøre så sent som i fjor. Isbrytere og cruiseskip bygges i dag bare etter slike prinsipper. Det er uforståelig at ikke andre fartøytyper kommer etter. Hvis de nye ferjene til Bastøy Fosen hadde blitt bygd slik, ville de ha spart én million kroner årlig, bare i drivstoff! Men rederne er trege, beklager Moen.
Hele maskineriet tar mindre plass enn konvensjonelle motorer, og det kan plasseres på dekk,
slik at reparasjoner og vedlikehold går langt enklere. På en fiskebåt betyr dette også at
lastevolumet fort kan økes med 50 prosent. Alt dette betyr betydelige besparelser i
tillegg til de rene drivstoff- og miljøbesparelsene.
I tillegg kommer fordeler som forbedret manøvrering, redusert støy og mindre vibrasjoner,
forklarer Moen. Som altså mener at rederne ikke kjenner sin besøkelsestid.
Det har nok å gjøre med at kraftelektronikk ennå er nokså ukjent i skipsmiljøer,
tror han.
LISA OLSTAD
Info.avd. |
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no Oppdatert: 27. Feb 1997 |