Levedyktig bamse

Regjeringens ferske rovdyrmelding baserer seg på arbeider utført av forskere fra Trondheim. Men hvordan kan statistikere som aldri har sett en bjørn, mene noe om bestanden?

Diskusjonene rundt bjørnebestanden har gått hissig de siste årene, sauebønder og dyrevernere har stått steilt mot hverandre, men midt i mellom, på nøytral grunn, står professor i statistikk, Steinar Engen sammen med kolleger fra Institutt for zoologi og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Det er denne forskergruppen som har kommet fram til at man med 8-10 hunnbjørner innen hvert kjerneområde, vil ha en levedyktig bestand av bjørn i Norge. Tallet er lite. Vi ble ganske overrasket selv da vi fant en så stor vekstrate som 15 prosent på materialet vi analyserte. Men en hunnbjørn kan i løpet av levetida få nærmere 20 unger, og ut fra dette mener vi at 8-10 hunnbjørner vil sikre en levedyktig bestand, sier Engen.

Simuleringsmodell

Modellen som er brukt for å gjøre levedyktighetsanalyser av bjørnen, er utviklet her i Trondheim. Med grunnlagsmateriale gjort på større populasjoner av kjøttmeis i England og gråspurv på Helgelandskysten, er ulike variabler testet ut. På så små populasjoner som bjørnebestanden, må man ta hensyn til andre tilfeldige faktorer, enn ved tallrike arter. Modellen er en statistisk modell, og ideen bak kan overføres til andre arter, forteller Engen.

Men tenk hvis statistikken er feil, og brunbjørnen dør ut? Med åtte til ti hunnbjørner er det tatt høyde for usikkerheter både når det gjelder demografiske variasjoner (bl.a. hvor mange unger hver binne vil få) og miljøvariasjoner som næringsgrunnlag og temperaturendringer. I tillegg kommer den statistiske usikkerheten i datagrunnlaget. Etter en grundig vurdering av disse usikkerhetsfaktorene, mener vi at bjørnebestanden vil være levedyktig, sier Engen. Forutsetningen for det er videre at bjørnene får være i fred og at de ikke jaktes på. I dag finnes det ikke så mye som åtte hunnbjørner i noen av kjerneområdene i Norge unntatt Pasvik, så i første omgang er det mer snakk om å bygge opp en bestand, enn å beskatte den.

Politisk korrekt

Men hvor mange bjørner vi vil ha om 50 år, dersom vi gjør som forskerne sier, vil Engen ikke anslå. Tallmaterialet er for usikkert. Men når miljøvernminister Thorbjørn Berntsen sier at vi i framtida trolig må skyte bjørn, så har han nok rett, svarer han.

Og kanskje var miljøvernministeren glad for tallene han fikk fra Trondheim; det hadde vært vanskeligere å si til sauebøndene at man trenger en bjørnebestand på flere hundre bjørner, enn på ti bjørner. Forskernes tall er politisk korrekte også: Berntsen kan fortsette å balansere på linen mellom miljøvernere og sauebøndene. Men genetisk sett er ikke bjørnestammen trygget. For å sikre en genetisk variabilitet, må man opp i over 5000 dyr, noe som forvaltningsmessig er umulig. Men fordi bjørnestammene ikke lever isolert, vil kontakt mellom kjerneområdene og Sverige kunne rette på noe av genproblematikken.

Absolutte minimum

Tallet på åtte til ti hunnbjørner er det absolutte minimum. Med færre dyr er sjansen for at bestanden dør ut, uforsvarlig stor, sier Bernt-Erik Sæther ved Institutt for zoologi. Han er mest fornøyd med at Regjeringen har gått inn for å bruke deres anbefalinger når det gjelder definisjon av levedyktige bestander. Dersom sannsynligheten for at bestanden vil dø ut i løpet av hundre år, er mindre enn ti prosent, sier vi at den er levedyktig. Dette er et tall uten for stor risiko for utdøing og som vi kan stå inne for, sier Sæther.

For det er ikke mangelen på estimater eller tallmaterialer som truer bjørnen i dag, det er rett og slett viljen fra politisk holdt til å ta resultatene på alvor. Men diskusjonen om bjørnebestanden er fortsatt så betent at hverken statistikeren eller biologen vil si til Universitetsavisa hvor mange bjørner de personlig mener vi bør ha i Norges bjørnestamme.
KJERSTI T. MORSTØL

Satser på biologisk mangfold

NTNU
Info.avd.
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997