Sammenhengen mellom D@mer og d@ta og IØT

En replikk til debatten generelt og Reidar Conradis innlegg i nr. 6 av Universitetsavisa spesielt: Ja NTNU har presisert at jentene som skal inn på ekstraopptaket, må ha minst 50 opptakspoeng problemet er bare at NTNU i utgangspunktet ikke kan sette en nedre opptaksgrense. Som prorektor Rigmor Austgulen sa om saken på Jenteallmøtet på Gløshaugen: »Vi har ikke lov til å sette en nedre opptaksgrense i avisen.» Ja vi er klar over at reklamekampanjen forventes å forårsake en økning i søknader fra jenter, og at vi da får flere kvinnelige søkere med høye poengsummer slik at opptaksgrense-problematikken kanskje ikke blir et problem. Mitt poeng blir da at det, i kombinasjon med andre nye og gamle rekrutteringstiltak organisert på en bedre måte, kanskje ville være nok til å øke jenteandelen på data uten øremerking av studieplasser. Et annet poeng er at reklamekampanjen understreker den myten som det sies at man skal bort fra; nemlig at jentene som begynner på data ikke kan noe om faget, mens guttene er datanerder og kan «alt» før de begynner. Ett av de argumentene for kvotering som har vært brukt oftest, er at de ekstra jentene som tas opp vil fungere som forbilder, flere jenter vil derfor søke studiet, disse vil bli forbilder etc. Når vi vet at jenteandelen på data på midten av 80-tallet var ca.15%, sier argumentet at vi idag burde hatt mange flere enn det. Det må være ganske tydelig at det ikke er slik det fungerer.

Flere studenter faktisk ganske mange har aksjonert mot denne øremerkingen av studieplasser. Faktum er, Reidar Conradi, at mange av oss er imot de to jentepoengene som gis. Vi er imidlertid godt opplærte siv.ing-studenter med et realistisk syn på tilværelsen og beina på jorda. Vi har innsett at når kampen for radikal kjønnskvotering har gått så hett for seg og forkjemperne for dette tiltaket i tillegg har fått gjennomslag øverst i NTNU-systemet, så ville det å trekke jentepoengene inn i bildet være som å stikke hånda inn i et vepsebol. Vi har også mottatt signaler i retning av at det ikke er så rart om vi ikke forstår at kvotering er nødvendig, at vi tydeligvis ikke klarer å se de store linjene og det store perspektivet, og at vår angst for B-stempel og ikke å være gode nok hindrer oss i å gå inn for kvotering. Slike ovenfra-og-ned-holdninger vil vi gjerne ha oss frabedt.

Jeg tror ikke at problemet er at jenter har for dårlige karakterer til å komme inn, og jeg misliker det signalet som kvoteringstiltaket sender ut i så henseende. Problemet kan tredeles; 1) jenter velger ikke realfag på videregående, 2) jenter søker ikke siv.ing-studiet i datateknikk, og 3) jenter sier nei takk til studieplass på det nevnte studiet. Hvorfor er det ikke blitt fokusert mer på å få de 60% som sier nei takk til studieplass, til å endre holdning?

Studentrepresentant Hilde Brandegg kom med et glimrende forslag til et prøveprosjekt i Universitetsavisa nr. 3. Jeg siterer: «De jobbene data-siv.ing¹ene får, handler i stor grad om systemutvikling i ulike organisasjoner, og i slike jobber har også andre evner og ferdigheter enn de rent tekniske veldig stor betydning. .........mulig løsning å opprette en egen linje eller en fordypning hvor man forslagsvis legger mer vekt på fagets anvendelse, forholdet mellom datateknologi og organisasjon(...); i det hele tatt hvor relasjonen menneske/teknologi i større grad settes i sentrum.» Dette studiet som omtales, eksisterer i stor grad allerede! Jeg går på Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse med teknisk retning datateknikk og fordypning innen organisasjons- og arbeidslivsfag, og jeg lærer om akkurat dette som Brandegg skisserer. Det må være mulig å bruke mye av den kompetansen og erfaringen som ligger i vårt fagmiljø når det gjelder krysningen mellom teknologi, IT, menneske og organisasjon. Løsningen må da bli å avblåse det ekstraordinære opptaket til datateknikk, gi IØT tilbake sin status som fakultet, øke antall studieplasser på studiet vårt og gi oss mer penger så ordner vi dette!

Mona K. Døvik
Siv.ing-student som ikke har nok oversikt, innsikt, kunnskap og erfaring til å forstå at øremerking av studieplasser (les: radikal kjønnskvotering) er bra. (Dessuten har jeg ikke lært noe om hvordan hacke seg inn i Pentagons database i faget Databasesystemer som jeg tar i vår.)

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997