Noen mennesker ser det som en livsoppgave å gjøre Norge til et røkfritt land. Det er deres rett. Selvsagt er jeg klar over de helsemessige følger av tobakksrøking. Og jeg gleder meg over min avvenning når jeg av og til registrerer hva en pakke tobakk koster idag. Jeg er likevel klar over at røking også gir visse positive opplevelser som må balanseres mot de negative sidene. Jeg har gjort mitt valg. Jeg tror faktisk også at andre vil være tjent med å stumpe røyken. Men det får være hver enkelts sak, og jeg tror dessverre at beslutningen om å stenge røkerommene ikke øker antall ikkerøkere, tvert imot. Men det som virkelig bekymrer meg er at oppi alt snakk om universitas, våre vestlige demokratiske verdier, og individets frihet og ansvar, så kommer det noen som vet best, og bestemmer på andres vegne.
Etter hva det fortelles skal dette tanterådet ta en ny avgjørelse snart, nemlig om universitetet skal gjøres til en «antirasistisk sone», hva nå det måtte innebære. Det går an å skure ned dodørene uten et slikt vedtak. Rasisme må ses på som en avart av den generelle frykt for det fremmede, det/de som er anderledes. Janteloven omhandler utslag av slik frykt. Overvinnes den vil nye verdener åpne seg. Men heller ikke i disse verdener er alt bra, sunn vurdering må til. Rasistene baserer sin selvgodhet på at de vet, og ikke alle bruker pene metoder for å presse frem sitt syn. Det interessante er at noen som kaller seg antirasister opptrer på samme måte. De forlanger også å bli tatt til følge, for de vet.
Det er å håpe at tantene holder hodet klart denne gangen.
Per M. Finne
Info.avd. |
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no Oppdatert: 27. Feb 1997 |