Advarer idéskapere mot forskermiljøene

Sky universitetene hvis du har en god idé du vil utvikle!, er idéskaper Torger Tveters råd til «alminnelige» mennesker. Han har opplevd både arroganse, talentløshet og skumle baktanker i norske forskningsmiljøer.

Rundt i vårt langstrakte land sitter mang en Petter Smart og får lure ideer. Noen ganger er de så lure at det kan være grunn til å utvikle dem videre. Slikt kan det i aller beste fall bli både nye produkter og nye arbeidsplasser av. Men en idéskaper på grasrota er avhengig av at noen vil satse på ham eller henne. Før et nytt og brukbart produkt ser dagens lys, trengs oftest både tid og penger, kunnskap og utstyr som idéskaperen selv ikke alltid har.

Det kan skaffes både her og der, for eksempel ved Teknologisk institutt, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Statens veiledningskontor for oppfinnere, Forskningsrådet og ved en rekke offentlige og private bedrifter. Felles for dem alle er imidlertid at de vil være noenlunde trygge på at ideen er verd å satse på. Det er her forskningsmiljøene kommer inn. Det er ofte de som anbefaler eller ikke anbefaler videre utviklingsarbeid.

Torger Tveter (50) fra Odalen har vært sjømann og verkstedeier. Nå er han gårdbruker, kunstmaler og idéskaper med eget firma. Tveter har ved flere anledninger vært i kontakt med norske forskningsmiljøer, også NTNU og Sintef, for å få vurdert potensialet ved ulike ideer han har fått. Han er ikke nådig i sin dom over forskerstanden: De gir sjelden tilbakemelding. De feilvurderer grovt. Og noen ganger tar de ideene selv!

Bølgepumpe med suksess

Tveters største oppfinnelse er en bølgepumpe som kan generere elektrisk kraft i småskalaproduksjon. Pumpen fanger «oppover-kreftene» i havets bølger, og kan løfte vannet tretti til femti meter over havflaten. Med flere slike bølgepumper koplet til et felles ilandføringsrør, kan store vannmengder bringes opp på land til et magasinbasseng og lage et «fossefall» til kraftproduksjon. Systemet kan brukes til å skaffe energi til drift av lysbøyer, og det kan pumpe friskt dypvann opp i landbaserte fiskeanlegg. Det kan også brukes til avsaltingsanlegg og til å pumpe friskt vann til forurensede havnebasseng. Pumpen er solid, enkel og billig og latterlig enkel i sitt prinsipp, men Tveter skal være den første som har løst de tekniske problemene knyttet til prinsippet.

Fem norske energiverk, en fabrikk og Kystdirektoratet samarbeider nå med Tveter for å videreutvikle og dokumentere bølgepumpens effekt. Den er for lengst patentert, og antas å ha et stort potensial på verdensmarkedet. Men før Tveter kom så langt, henvendte han seg til eksperter på miljøenergi ved universitetene i Oslo og Trondheim. Det gjør han aldri mer. Han har lært, og han er ikke i tvil om at han deler lærdommen med mange andre idéskapere på grasrota.

Mangel på storsinn

For det første, sier Tveter, får man ingen respons. Man gjør en henvendelse, man purrer og purrer, men får aldri svar. Informasjon og penger flyter mellom forskere, institusjoner og bedrifter, men idéskaperen selv holdes effektivt utenfor. Til slutt får man kanskje et svar; eller potensielle bidragsytere som har henvendt seg til forskermiljøene, får et svar. Men min erfaring er at forskerne ikke en gang behøver å ha skjønt hva saken dreier seg om.

En titt i Tveters korrespondanseperm viser da også at når det gjelder bølgepumpen, vendte professorer i både Oslo og Trondheim tommelen ned på høyst sviktende faglig grunnlag, mener Tveter selv. Mens den altså nå er på full fart mot suksess og verdensmarked. Arrogant og talentløst, slår Tveter fast. Man får en følelse av at forskermiljøene ikke tåler at det kommer noen fra grasrota og tror at han kan mer enn dem. Det er en skrikende mangel på storsinn i forskerstanden. De eneste man kan forholde seg til, er pensjonistene. De tar det ikke lenger så tungt med prestisjen! Verst synes Tveter imidlertid det er når forskerne først trenerer en henvendelse, deretter kanskje kommer med et negativt svar og så, når det har gått et passende stykke tid, presenterer ideen som sin egen. Det har ikke hendt meg, presiserer Tveter, for jeg lærte leksa mi i tide, men jeg vet at det har hendt andre. Forskerbransjen må da være den eneste i verden hvor du kan begå grovt tyveri, og deretter høste ære og penger for å ha gjort det!

Bukken til havresekken

Tveter beklager at de tunge forskningsmiljøene sitter så sentralt i all idéskapingsvirksomhet. Man kommer vanskelig utenom dem, og det er som å sette bukken til havresekken, mener han. Han er heller ikke i tvil om at mange gode ideer forsvinner ut av landet på grunn av talentløs håndtering. Selv arbeider han nå blant mye annet med et vindmøllekonsept som er under patentering, og prinsipper for en pedalbåt som kan få større fart med mindre slit enn dagens pedalbåter. Han har skaffet seg sine kontakter og vet hvor han skal gå for å videreutvikle ideene. Det blir ikke til universitetene. Det er synd at man ikke kan ha en troverdig dialog med de norske forskningsmiljøene, sier Torger Tveter og minner om at det går an å drive grunnforskning selv om man bor i Odalen.

LISA OLSTAD
«Oppfinner? Jasså...»
Når det skjærer seg
Sintef-direktør: Ingen grunn til overlegenhet

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997