Gjør Kenya grønnere

«Som barn var jeg ganske besatt av
et stort fikentre like ved huset.
Min mor fortalte meg at fikentrær
ikke må hugges ned eller brennes,
fordi de blir brukt ved religiøse seremonier.
Jeg fikk ikke engang lov til
å ta døde kvister fra treet.
I dag står ikke det treet der lenger.
Da tedyrkingen tok til i området,
ble fikentreet hogd for å gi plass til tebusker.
Ikke langt fra treet lå kilden til en liten bekk,
der jeg hentet vann til mor.
Jeg var betatt av det rene,
kjølige vannet der det sildret over den myke, røde jorden,
så varsomt at ikke det minste korn på bunnen ble rørt.
Så strømmet bekken videre,
i langsomme slynger mellom de dypgrønne stammene
i en liten skog krossved.( ..)
Og jeg gledet meg over dette rene og kjølige.
Straks fikentreet var hogd,
tørket bekken ut, og krossveden måtte vike plassen for tebusker.
Mine barn får aldri se et stort fikentre,
og heller ikke den bredbladete krossveden.
De har aldri sett kilden til en bekk.
Når jeg besøker min barndsoms dal,
da føler jeg tragedien for mine føtter.»

Wangari Maathai

Hundretusener av kenyanske kvinner planter trær fra den lokale floraen for å gjenvinne frodigheten i tørre og utarmede områder. Bak det enorme løftet står The Greenbelt Movement og Wangari Maathai, biologiprofessoren som startet det hele.

En kald vinterdag dukker hun opp på Dragvoll. For oss er foredraget hennes et eksotisk innslag i hverdagen. Men for henne er det blodig alvor: hun kjemper en kamp for å stoppe ødeleggelsen av Kenyas jord og redde noe av det biologiske mangfoldet i landet de treslagene som hører hjemme der, og som er tilpasset klima og jordsmonn.

Uvitenhet er det største miljøproblemet i dagens Kenya. Uten kunnskap kan ikke folk endre sin situasjon. Myndighetene våre holder folk bevisst nede ved å hindre tilgang på kunnskap, mener hun. The Greenbelt Movement ønsker å gi folk kunnskap, få dem til å forstå at de selv kan og må gjøre noe med situasjonen. Hvor mye kunne vi ikke ha oppnådd hvis folk hadde mer kunnskap om og bevisste holdninger til miljøet?

Kontroversiell aktivist

Maathai er en kontroversiell person i sitt hjemland. Hun har vært forfulgt og kastet i fengsel, men gir seg ikke. Da The Greenbelt Movement på 24 timers varsel ble kastet ut av de statseide kontorene i Nairobi, flyttet hun administrasjonen til sitt eget hus. Jeg tenkte meg en kortvarig løsning, men det varte i seks år, til bevegelsen nylig fikk sitt eget hus, forteller hun.

Selv har Wangari ikke tilbrakt mye tid hjemme i disse årene. Når hun ikke er ute «i felten» og besøker noen av de 4000 gruppene i bevegelsen, reiser hun verden rundt og forteller om treplantingseventyret. Hun håper det grønne beltet skal spre seg til andre land, først og fremst på det afrikanske kontinentet. Så langt har vi ikke fått pan-afrikansk gjennomslag, men i Uganda og Tanzania er det startet treplantingsorganisasjoner, forteller Wangari Maathai . Og flere land står for tur.

Vestlige eksperter uønsket

Rundt 20 millioner trær har kvinnene i The Greenbelt Movement plantet til nå. Og nå er også menn begynt å slutte seg til. De blir stolte når de ser hva kvinnene har utrettet. Tørre områder som ble beplantet på 80-tallet, står nå grønne og frodige, forteller Maathai stolt. Bevegelsen har med stor bevissthet unngått å ta imot eksperthjelp utenfra, men har hele tiden stolt på lokal ekspertise, kunnskap som bringes videre fra kvinne til kvinne.

Like fullt er det viktig å se utviklingen i et globalt perspektiv. Det er svært viktig med internasjonale avtaler og konvensjoner for å sikre det biologiske mangfoldet. I dagens situasjon er det for eksempel stor piratvirksomhet med gener. Utenlandske selskaper tar patent på genmateriale som hører hjemme i Kenya eller andre land. Dette må stoppes! Forskerne har mye å bidra med i dette arbeidet. De kan tale med styrke.

Paradoksalt nok virker de fleste av dem helt fornøyde med ikke å engasjere seg utover sitt eget, lille felt. De burde bruke den makten de har i kraft av sin kunnskap, til å beskytte sårbare samfunn. Med mindre forskerne formidler kunnskapen sin, vil folk på landsbygda ikke kunne beskytte seg mot de overgrepene som foregår, avslutter Wangari Maathai. Selv hoppet hun av en akademisk karriere for å skape en miljøbevegelse, i håp om å sikre framtiden for Kenyas tallrike befolkning.

Helén Eliassen

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997