Genmodifiserte bakterier skal produsere antibiotika
Forskere ved Unigen og Sintef i Trondheim har laget en genmodifisert bakterie som produserer antibiotika.
Markedspotensialet internasjonalt er anslått å være flere hundre millioner kroner årlig.
Antibiotika framstilt ved hjelp av bakterier er ikke uvanlig, men nå skal genteknologien bringe den
farmasøytiske industrien ett skritt videre. Den nye medisinen har foreløpig kodenavnet «FCRP113».
Produsenten understreker at forskerne i Trondheim ikke har flyttet arvemateriale fra en art til en annen.
Bakterienes genmateriale er endret, men det er ikke innført noe nytt, sier Erik Aulie, forskningssjef i
Alpharma.
På oppdrag fra Alpharma har forskere ved Unigen i Trondheim laget den medisinproduserende bakterien,
mens Sintef Kjemi har utviklet dyrkningsmedium for storskalaproduksjon. Etter tre års innsats er nå
effektive bakterier klare for innsats, produksjonsprosessen er tilnærmet ferdigutviklet, men internasjonal
godkjenning gjenstår. Det gjenstår også å finne egnet produksjonssted, enten i Norge eller i utlandet.
Produsenten er tilbakeholden med ytterligere opplysninger fordi den snart skal konkurrere om markedsandeler.
Tilsvarende antibiotika skal allerede finnes, også på det norske markedet, hvor den blir levert av en
utenlandsk produsent.
Det tar vi med ro. Coca Cola og Pepsi Cola lager også produkter som likner, og lever på det samme markedet.
Vi har tro på vårt nye antibiotikum, sier Erik Aulie.
Vet du om deres konkurrent har gjort samme genmodifisering?
Det vet jeg ikke. Det er mye hemmeligheter om utviklingen av nye medisiner, sier Aulie.
Mot sopp
«FCRP113» er et middel mot sopp, som skal produseres av bakteriestammen Streptomyces.
Disse bakteriene lager antibiotika også i sin opprinnelige form, men i svært lave konsentrasjoner.
Ved hjelp av kjemikalier som endrer bakterienes arvemateriale, såkalte mutagene stoffer, har forskerne
forbedret denne evnen slik at den nå kan utnyttes industrielt. Arbeidet har vært svært komplisert,
forteller professor Svein Valla ved Institutt for bioteknologi.
Problemet var å identifisere og isolere de muterte cellene. Vi hadde milliarder av bakterier hvor 99 prosent
var uinteressante, og det sier seg selv at vi ikke kan dyrke milliarder av kulturer for å finne den riktige.
Vi la mye arbeid i å skrelle vekk og lyktes med det. Deretter måtte vi til med mutagener igjen for å oppgradere egenskapen vi var ute etter, sier Valla.
Ifølge oppdragsgiveren Alpharma skal det være et voksende marked for antisoppmidler innen den farmasøytiske
industri. Blant annet skyldes det at aids-pasienter er utsatt for soppangrep. Andre bruksområder er f. eks.
behandling mot infeksjoner med candida-sopp.
Alpharma er Norges eneste råvareprodusent av antibiotika. Nå skal de utvide sitt marked for antisoppmidler,
og det har de tenkt å klare blant annet takket være samarbeidet med forskerne i Trondheim.
Det nye medikamentet er bare ett av flere vi vil utvikle i årene fremover.
Samarbeidet med NTNU og Sintef blir svært viktig i dette langsiktige arbeidet, sier Erik Aulie.
Stor industri
Alpharma ser det som umåtelig viktig å ha tilgang til kompetanse som i internasjonal sammenheng ligger i forkant innen sitt område. Det skal oppnås via samarbeidsnettverk som blant annet omfatter NTNU og Sintef. Alpharma ønsker at det de kaller industriell genetikk og metabolsk ingeniørkunst skal styrkes og utvikles videre. Derfor har det ikke vært noe problem for forskerne i Trondheim å få benytte bedriftens bakteriekultur og relevante forskningsresultatet til egne forskningsprogram. Materialet skal inngå i grunnforskning, forteller Svein Valla.
Vi skal prøve å forstå hva som skjedde med bakteriene da de fikk den ønskede egenskapen. Vi vet at arvestoffet er forandret, men ikke hva som er forandret.
Er du bekymret for om produksjonsprosessen eventuelt blir godkjent her til lands?
Det er nesten utenkelig at slike industriprosserer ikke skal bli tillatt i Norge, for jeg vet ikke om et eneste vestlig land der slike prosesser ikke pågår. I Danmark er genmodifiserte mikroorganismer en stor industri, og i Sverige er det en del medisinsk produksjon. Jeg tror genteknologi i matproduksjon er langt mer kontroversielt, sier Valla.
Aldri godkjent
Norge har ennå ikke godkjent noen storskalaproduksjon med genmodifiserte mikroorganismer,
men det er like før norske myndigheter tar en slik avgjørelse. I midten av mars vil Sosial- og
helsedepartementet si om Norferm i Stavanger vil få lage et enzym for papirbleking ved hjelp av modifiserte
bakterier. Signalene så langt går i industriens favør.
Enhver slik søknad vil bli vurdert separat. Så lenge man holder seg til genteknologiloven og andre
bestemmelser, så kan jeg ikke skjønne annet enn at søknader blir godkjent. Det innebærer at prosjekter
ikke kan medføre risiko for miljø eller helse, og at fremstilling og bruk må skje på en etisk og samfunnsmessig
forsvarlig måte, sier rådgiver Ewy Kristiansen i departementet.
BENTE HAARSTAD
 NTNU
Info.avd.
|
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997
|
|