Uskyldig VM-patriotisme

Patriotismen under VM på ski er langt mer uskyldig enn den var under OL på Lillehammer. Det hevder Arnulf Kolstad, professor i sosialpsykologi.

Han synes det er befriende at de norske ikke har vunnet alt i ski-VM i Granåsen. I 1994 gjorde NTNU-professoren en vitenskapelig studie av OL-rusen og hva den førte med seg av sosiale ringvirkninger. Kolstad påviste en markant økning av nasjonalistiske holdninger og fremmedfiendtlighet. Ikke bare hos OL-tilskuerne, men også i befolkningen forøvrig.

«Trønderismen»

Støynivået fra klingende bjeller og hese struper er kanskje ikke så mye lavere i Granåsen enn det var i Lillehammer under OL. Også viftingen med norske flagg har et høyt aktivitetsnivå i Trondheim. Som forsker er likevel Arnulf Kolstad langt mer beroliget enn han var i 1994. Professoren er ikke redd «trønderismen». Jeg er ikke engstelig for at nasjonalismen skal forsterkes. Det er heller ikke noen fare for at mesterskapet skal splitte nasjonen, sier forskeren.

Halloi er sunt

Noen norske gullmedaljer er greit også for Arnulf Kolstad som tross alt gjerne unner folk en idrettsfest. Skrik, skrål og halloi er ikke minst sunt for ellers trauste trøndere, mener forskeren som i utgangspunktet er heller skeptisk til arrangementer som OL og VM. Jeg er helt klart imot den formen slike mesterskap har fått. Definisjonen av sport er avkobling og avveksling fra arbeid. Sport skal være knyttet til lek, og i så måte er VM og OL sportens motsetning. For utøverne har dette blitt et blodslit året rundt, bare for å tilfredsstille tilskuere, sponsorer og firmaer som skal tjene penger på dem. VM-arrangørene i Trondheim er kanskje mer tilbakelente når det gjelder å markere det norske enn OL på Lillehammer var, men finner jeg har snakket med, var overrasket over å se så lite flagg fra andre nasjoner i VM-byen.

Mot det unorske

Under OL-studien ble folk blant annet spurt om de oppfattet Norge som et ideelt samfunn å leve i. Mange syntes Norge var en toppnasjon å bo i, og andelen økte betydelig da det ble spurt igjen to uker etter OL. - Det skjedde noe under og like etter OL som ikke kan forklares annerledes enn at begeistringen for det norske dro med seg en fiendtlighet mot det unorske. Det er ikke så rart at folk begynner å tro på at det norske er best, når de på alle måter blir fortalt at det. Blant annet av media, som bidrar ved å konstruere sporten på sin måte, sier Arnulf Kolstad.

Bente Haarstad

NTNU
Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes
Teknisk ansvarlig: aina.berg@adm.ntnu.no
Oppdatert: 27. Feb 1997