NTNU Avdeling Bulgaria
Veien blir til mens du går, har tydeligvis vært mottoet for ildsjelene og prøvekaninene som har etablert NTNUs base i Sliven i Bulgaria. Forsøksprosjektet viser seg å være liv laga og er nå blitt en del av universitetets studietilbud i Øst-Europa.Prosjektet startet i fjor sommer da 17 gamle PCer fra AVH ble fraktet til Sliven i Bulgaria, og byen ble det andre stedet i landet som ble tilkoblet Internett. Derfra rullet ballen videre, og i høst har tre hovedfagsstudenter fra NTNU brukt basen som utgangspunkt for sine feltarbeid. Hvordan basen skal utvikle seg framover, er avhengig av hva studenter og ansatte ved universitetet vil bruke den til. Bulgaria-prosjektet kom i gang nærmest ved en tilfeldighet.
Prosjektleder Oddmund Otterstad, som er tilknyttet internasjonal avdeling ved NTNU, kom under en ferietur i kontakt med kunstnere fra Sliven, og gjennom denne kontakten har han nå realisert et omfattende samarbeid mellom Norge og Bulgaria. NTNU er hovedpart på norsk side, men også høgskolene i Trøndelag har deltatt. Open Society Foundation (OPS) har bidratt på bulgarsk side med finansiering av lokaler, Internett-forbindelse og språklig bistand. OPS er en stiftelse opprettet av ungarsk-amerikaneren George Soros, som bruker store beløp i arbeidet med å utvikle de østeuropeiske landene til åpnere samfunn.
Stalin-blokker
- Etter en del kommunikasjonsproblemer fungerer samarbeidet med bulgarerne godt. Nå handler det om å få studenter og ansatte ved universitetet til å ta basen i bruk, sier Otterstad. Med hensikt har man til nå ikke staket ut spesielle satsingsområder som aktivitetene i Sliven skal konsentrere seg om. I et land med så store omveltninger og så raske endringer som Bulgaria etter kommunistenes fall i 1989, er det umulig å ha problemstillingene klare på forhånd.- Ved basen har vi hittil hatt faglige seminarer på de områdene som har vært nærliggende for meg. Blant annet ett om bulgarsk fiskerinæring, et EU-prosjekt hvor jeg deltar og et seminar om markedsutsiktene for en norsk mediebedrift som etablerer seg i Bulgaria. I november hadde vi også et større seminar der resultatene fra prosjektet ble presentert for våre bulgarske samarbeidspartnere, forteller Otterstad.
Videre framover skal en ansatt fra Psykologisk institutt undersøke helseforhold i området, mens studenter fra arkitektlinjen skal kartlegge boforhold i gamle "Stalin-blokker" og se på hvilke forbedringer som kan gjøres. Også en komparativ levekårsundersøkelse mellom Trondheim og Sliven er under planlegging
"The gypsy capitol"
- Det er uendelig mange muligheter for interessante prosjekter her. Landets økonomiske forhold med hyperinflasjon, krisetider og et skrikende behov for nytenkning burde være ideelle utgangspunkt for politiske og statsvitenskapelige studier, mener hovedfagsstudentene Ståle Vollan og Emil Røyrvik, som begge har tilbrakt høstsemesteret i Sliven. Selv tar de hovedfag i henholdsvis musikk og sosialantropologi. Vollan har sett på folkemusikken og lydlige uttrykk i et land i forandring, mens Røyrvik studerer sigøynernes forhold til bulgarerne, og hvordan etniske stereotypier, marginalisering og maktkamp er en del av sigøynernes hverdag. For ham var Sliven-prosjektet en unik mulighet til feltarbeid, da byen også blir kalt "the gypsy capitol of Bulgaria".Prototyp
Basen i Bulgaria kan fungere som en prototyp for andre som ønsker å få et stabilt fotfeste i Øst-Europa. En motforestilling mot å etablere basen i Sliven har vært at byen ikke har eget universitet. Den er kun tilknyttet universitetet i Sofia gjennom en avdeling for tekniske fag. Men de tre hovedfagsstudentene på feltarbeid synes ikke dette er noe problem.- Som utenlandske studenter har vi lett kommet i kontakt med de akademikerne og fagmiljøene som måtte finnes. Vi har møtt mye velvilje i lokalmiljøet og har jevnlig besøkt både universitetet i Plovdiv og i Sofia, forteller den tredje hovedfagsstudenten, Rune Flatås.
Han var klar over at han og de to andre studentene delvis fungerte som prøvekaniner i prosjektet, men nå i etterkant har han bare positive erfaringer, til tross for språkproblemer og smårusk i oppstartingsfasen.
- At basen også har Internett-tilgang, gjorde det mulig å ha kontakt med veileder i Norge og få oppfølging underveis. Men det krever en stor grad av selvstendighet å bli med på et slikt opplegg. Det anbefales for de som vil gjøre noe selv og som er villig til å jobbe litt for å sette seg inn i aspekter ved bulgarsk samfunnsliv, sier Flatås.
Internett-intervju
Flatås er nylig kommet hjem etter tre måneder i Sliven, og de to andre studentene kommer først hjem på juleferie i neste uke. Intervjuet med dem har vært mulig nettopp ved hjelp av Internett-basen i Sliven.- Vi er vel litt bortskjemte med norske aviser på skjermen og muligheten til å sende e-post, men det kan allikevel ikke erstatte en direkte telefonsamtale eller en fersk avis, svarer de to som fortsatt befinner seg i Bulgaria.
De anbefaler studenter som vil bruke basen, til å ta kontakt via Internasjonal seksjon på Gløshaugen. De har også en rapport om etableringen, som forteller mer om etableringen av basen. Studentene kan gi praktiske råd om alt fra politikontroller og byråkrati, til visum og upålitelige banker. Dessuten kan det være greit å få en innføring i det bulgarske kroppsspråket, for der nikker man med hodet når man sier nei, og rister på det når man sier ja.
- Vi befant oss på ett av byens diskotek og full av mot ba en av oss opp ei dame til dans. Etter å ha stotret frem de bulgarske frasene, fikk vår mann et ristende hode til svar. Han snudde på femøringen og lusket slukøret tilbake. Hva jenta tenkte, har vi enda ikke fått svar på, forteller guttene fra Sliven. De påpeker til slutt at det nå er en unik sjanse til å studere forandringene som skjer i Bulgaria.
- Det nytter ikke å komme om ti år og spørre hva det egentlig var som skjedde, sier de og minner om søknadsfristen for reisestøtte via Internasjonal seksjon som er 3. mars neste år.
kjersti t.morstøl
