Irritert på forlagspraksis
Aschehougs Norgeshistorie brukte illustrasjoner fra NTNU-professor, uten kildehenvisning og uten vederlag.
I 1987 skrev professor Arne Espelund ved Metallurgisk institutt en artikkel i det arkeologiske tidsskriftet "Spor". Den handlet om jernframstilling i fjerne tider, og inneholdt også en tegneserie som viste hvordan de kunne ha laget jern på Heglesvollen rundt år 500 før Kristus.
I fjor kom første bind av Aschehougs nye Norgeshistorie ut, og hva fant Arne Espelund der på side 145, annet enn sin egen tegneserie med noe endret tekst. Uten kildehenvisning og uten Espelunds forbehold om at det slett ikke var sikkert at det var sånn det foregikk.
Én ting, mener Esperlund, var at forlaget hadde forsynt seg med hans arbeid - resultater av 20 års forskning - uten å spørre, uten å oppgi kilde og uten å betale. En annen ting er at i løpet av de nesten ti årene som var gått fra Espelund laget tegneserien, og til den dukket opp på Aschehoug, har mye skjedd i jernvinneforskninga - og Espelund anser nå den framstillinga han ga i 1987, for å være foreldet. - Sånn sett er det like greit at de ikke oppga meg som kilde, innrømmer han.
Espelund skrev umiddelbart til forfatteren av bind I og til forlaget for å utbe seg en forklaring og en godtgjørelse. Fra forfatteren fikk han en unnskyldning, men fra forlaget har han ingenting hørt. Nå sender professoren en regning på 5000 kroner (- som skal rett inn på min forskningskonto!), og vil søke juridisk assistanse hvis ikke pengene utbetales.
Forlagsredaktør Stein-Morten Omre i Aschehoug ser ikke at dette er noen stor sak, og understreker at Espelund er den absolutt eneste som har klaget: - Det er klart at han kunne vært nevnt i billedregisteret, men Norgeshistorien er ikke noe tungt vitenskapelig verk i den forstand, og det er ikke meningen at vi skal belegge hver eneste opplysning med fotnoter og informasjon om hvem som har skaffet fram kunnskapen. Hensikten er å vekke publikums interesse for historie, og vi vet av erfaring at et stort og tungt noteapparat vil virke den andre veien.
- Nå viser akkurat dette seg å være avlegse forskningsresultater. Kan vi frykte at dette er et gjennomgående trekk ved den nye Norgeshistorien?
- Nei. Vi kan bare stole på forfatterne våre, og har all mulig grunn til det. Men husk at denne historien spenner over en epoke på mer enn 10 000 år! Det vil alltid sitte noen forskere og jobbe med ulike saker, og vi kan aldri helt gardere oss mot å presentere stoff som ikke er helt oppdatert. Ingen forfatter som skriver et oversiktsverk, kan være toppspesialist på alle områder. Men hvis det blir aktuelt med en ny utgave, vil vi selvfølgelig gjøre noe med akkurat dette tilfellet - ta tegneserien ut, eller oppdatere den.
- Og får Espelund sine 5000 kroner?
- Det kan jeg ikke si noe om før vi får kravet og har diskutert det, sier forlagsredaktør Stein Morten Omre.
LISA OLSTAD
