Fem måneders strategiferd
Etter at strategiprosessen har pågått i nærmere fem måneder, skal Kollegiet på neste møte vedta et strategisk grunnlagsdokument for NTNU. Universitetsavisa har fått to fagpersoner til å kommentere hva som har skjedd siden august.
I begynnelsen av semesteret ble fagmiljøene bedt om å komme med innspill til strategidokumentet som skulle gi de "overordnende ambisjoner og føringer for NTNUs videre utvikling". Dokumentet skulle også inneholde NTNUs formål, visjon og verdier.
- Denne innfallsvinkelen gav et inntrykk av at strategiplanen var et ornament og et pliktløp etter departementets direktiver, sier professor Knut H. Sørensen ved Senter for teknologi og samfunn. Han mener at strategiprosessen så langt har vært urovekkende fri for analyser av hva et universitet er, og hva slags aktiviteter som drives der.
- Ledelsen har vært altfor opptatt av å produsere symboler. I stedet for å stake ut en kurs etter stjernebilder, burde man ha startet en prosess med systematisk erfaringsinnsamling basert på eksperimenter. Hvordan kan det ha seg at NTNU ikke bruker forskning som grunnlag for sitt strategiarbeid? spør Sørensen. Det gir urovekkende signaler til omverdenen om nytten av vitenskapelig arbeid, mener han.
Han får støtte av førsteamanuensis Bjørn Otto Elvenes ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, som har jobbet mye med strategiske prosesser i næringsliv og forvaltning.
- Før man starter en strategiprosess, må man vite hva man vil. Innen beslutningsteori skiller man gjerne mellom beslutninger som går i retning av et mål og beslutninger som gjøres i flukt fra et onde, sier Elvenes og fortsetter:
- Begge deler kan få et positivt utfall, men det kan bli ganske tilfeldig dersom man ikke på forhånd har et klart formål med arbeidet.
Tilbakemeldingene fra fagmiljøene var temmelig lunkne og sprikende.
- Motstanden mot og neglisjeringen av strategiprosessen ligger vel i en frykt for at den vil legitimere en omfordeling av ressurser etter Matteusprinsippet ("mye vil ha mer"). Det henger sammen med manglende avklaring av hvilke konsekvenser "hovedprofilen" skal ha, sier Sørensen.
Elvenes påpeker at det må gjøres prioriteringer for at en strategiprosess skal bli vellykket: - Som oftest strander strategier nettopp på at det foreslås alt for mange tiltak, uten at det er ressurser til det og uten at noe blir nedprioritert.
Men Elvenes og Sørensen er enige om at tverrfaglige programmer har potensial hvis de blir tilført nok ressurser.
I november ba Kollegierådet, som skal være Kollegiets rådgivende organ, om at charteret burde legges til grunn for strategiarbeidet og at visjonene burde legges bort inntil videre. Dette var et nærmest enstemmig signal som Kollegiet har valgt å ta hensyn til. Etter nærmere fem måneder med strategiarbeid har Kollegiet bedt om å få utarbeidet et grunnlagsdokument som inneholder Underdalsutvalgets åtte punkter og charteret i sin helhet; dokumenter som eksisterte før prosessen ble satt i gang.
- Jeg vil ikke si at prosessen har vært fånyttes av den grunn. Det hele kan sees på som en læreprosess for ledelsen, som forteller at ved universitetet er helheten mindre enn summen av delene. Dette fordi delene, nemlig de ulike fagmiljøene, opererer selvstendig og ikke som filialer. Det er forskere og institutter som er fremragende, ikke universitetet, sier Sørensen.
- Det kan være fristende å si at dokumentet en vil ende med, er et resultat av handlingslammelse. Ikke fordi ledelsen eller andre har latt være å prøve, men fordi det er snakk om så sterke kulturelle motsetninger at man ikke greier å komme frem til noe bedre, avslutter Elvenes.
KJERSTI T. MORSTØL
