Du ser mer enn du ser

Birgit Cold er arkitekt, Arnulf Kolstad er sosialpsykolog. Begge interesserer seg for det bygde rom og mennesker. Sammen skal de to professorene undersøke hvordan estetikken påvirker vår velvære og helse.

De vil vite mer om hvordan visuelle inntrykk fra våre bygde omgivelser påvirker oss. Basisen for samarbeidet ligger i interessen for samspillet mellom omgivelser, mennesker og aktiviteter. Arnulf Kolstad bidrar med kunnskap om hva som påvirker mennesker. Birgit Colds spesialitet er å ivareta den arkitektoniske kvalitet utfra gitte rammebetingelser. Gjennom et samarbeid med psykologisk institutt ser hun for seg muligheten for å blottlegge hva vi reagerer positivt på og hvorfor vi gjør det.

Rommets kraft.

Vi formes ubevisst av våre omgivelser. Alle er klar over at mennesker former mennesker, og de fleste vil også være enige i at vi blir påvirket av de bygde omgivelser. Men hvordan vi påvirkes, og hvilke arkitektoniske og estetiske løsninger som er optimale i forhold til ønsket effekt på brukerne, vet man svært lite om.

- Psykologisk kunnskap er i alt for liten grad benyttet i planleggingen og utformingen av bygninger. Psykiatriske institusjoner er et eksempel på at det er masse å hente i ren terapeutisk effekt, om man tar hensyn til omgivelsenes påvirkning på mennesker, sier Kolstad.

- Hadde man tenkt bevisst på dette i utforming av akuttavdelingene ved psykiatriske sykehus, ville medisineringen av pasienter gått drastisk ned. Pasienter som i utgangspunktet føler at de har mistet kontrollen over sitt eget liv, vil i omgivelser som har et fengselsaktig preg, få forsterket denne følelsen. Dette har en klar antiterapeutisk effekt, og gir et dårlig utgangspunkt for videre behandling, hevder Kolstad. For mennesker som har mistet grepet om virkeligheten, vil det være vanskelig å forholde seg til abstrakt utsmykning. "Elg i solnedgang" vil ha en bedre funksjon, sier han.

Estetiske målinger.

Både han og Birgit Cold ser for seg muligheter for at samarbeidet kan føre til undersøkelser hvor forsøkspersoner blir presentert for alternative løsninger når det for eksempel gjelder materialvalg, fargebruk, romløsninger, vindusform og fasader. Slike undersøkelser kan foregå i laboratorier hvor man bygger modeller, eller skaper et estetisk inntrykk ved andre metoder.

- Reaksjonene kan måles psykologisk og fysiologisk , og man vil få et godt bilde på hvordan mennesker reagerer, mener Kolstad. Birgit Cold mener at en slik tilnærming kan være til hjelp i planleggingen av bygde rom. Hun forestiller seg at kunnskapen som blir vunnet gjennom det interdisiplinære samarbeidet for eksempel kan bli brukt i den planlagte opprustningen av Trondheims psykiatriske sykehus. I samme åndedrag nevner hun et dansk prosjekt hvor arkitekt og pedagog Aase Eriksen undersøker barns velvære og helse på sykehusavdelinger. - Å legge til rette for et samarbeid mellom arkitekter, psykologer og pedagoger i planleggingsfasen ved ulike byggeprosjekt vil tjene arkitekturen og menneskene som bruker den, sier Cold.

Estetikk og livskvalitet

Ingen av de to begrenser potensialet for et samarbeid til å gjelde sykehus og pasienter. - De estetiske omgivelser påvirker alles psyke, fastslår Kolstad. Det er viktig at omverdenen oppleves positiv. Gode rom, ute som inne, har stor betydning for arbeidsinnsats, inspirasjon og helse. Arkitekturen regulerer også relasjoner mellom mennesker. Den oppfordrer eller demper mulighetene for sosial kontakt. Friheten til å kunne velge selv, påvirke sine egne bygde omgivelser og føle kontroll over sin egen situasjon er sentralt for trivsel.

Kolstad mener arkitekter kan ha mye å hente ved å sette seg inn i hvordan mennesket sanser, opplever og bearbeider visuelle inntrykk:

-- Utforming av lekeplasser, skoler, boligområder og parkanlegg er alle eksempler på rom som ut fra utforming vil regulere relasjoner, sier han. For å få slike rom til å fungere optimalt, mener Kolstad det er en forutsetning å ha inngående kjennskap til hva som påvirker mennesket. Birgit Cold har lenge vært interessert i nettopp dette. I sitt arbeid som arkitekt har hun planlagt flere boligområder og forsket på skolemiljø. Hun har også evaluert hvordan Glassgaten ved universitetet på Dragvoll i Trondheim fungerer og oppleves av brukerne. I forbindelse med seksåringenes skolestart håper hun, ved hjelp av et tverrfaglig samarbeid på NTNU, å få i gang en evaluering av omgivelsenes betydning for undervisning i blant annet estetiske fag.- Undervisning i estetiske fag vil ha dårlige vilkår i omgivelser hvor det estetiske ikke er prioritert, er hennes påstand.

Lovmessigheter?

Hva er så god estetikk? Birgit Cold er ikke i tvil om at en del generelle forutsetninger i det arkitektoniske landskap må være til stede for at vi skal trives. - Alle mennesker reagerer tilsynelatende positivt på noen visuelle grunnriss eller ordensprinsipper. Dette kan være biologisk betinget, mener hun. Hovedpåvirkningen er imidlertid av sosiokulturell art. Samtidig har vi et individuelt grunnlag for sanseoppfattelse, lagring og gjenbruk av inntrykkene. Sammen danner disse nivåene grunnlaget for vår oppfattelse av hva god estetikk er, sier hun.

Kolstad er av en annen oppfatning: - Alt er lært. Mennesket har ikke biologiske preferanser for hva som er god estetikk. Stilarter endrer seg, dermed lærer vi. Vi er i utgangspunktet konservative, og nye former blir kraftig motarbeidet, men etter hvert lærer vi å akseptere nye estetiske uttrykk, sier han. Grunnbegrep innen estetikken som det gylne snitt og balanse er også lært, ifølge Kolstad.

Arkitektens ansvar.

Kolstad mener arkitektstanden til tider løper fra sitt ansvar:

- Ingen profesjon har gitt slipp på sin faglige integritet så lettvint som arkitektene, hevder han. I perioder med nedgang i økonomien har de gått på akkord med sine egne prinsipper, og latt seg styre av byggherrenes ønske om å få presentert den billigst mulige løsningen. Det er brukerne som i ettertid får merke dette, mener Kolstad.

- Hvem ville ha gått til en tannlege som man visste var i lomma på en gebissprodusent?, spør han.

Birgit Cold føler seg ikke angrepet: - Arkitekten har først og fremst et ansvar for det estetiske og funksjonelle. Men til tider er det snakk om å skaffe tak over hodet til folk så raskt som mulig for minst mulig penger. I en slik situasjon, som man for eksempel hadde etter krigen, kan hensynet til det estetiske bli nedprioritert , forklarer hun.

Mange muligheter

Samarbeidet mellom Psykologisk institutt og Institutt for byggekunst ved NTNU er en del av et større arkitekturforskningsprosjekt innenfor området Industri og energi, finansiert og ledet av Norges forskningsråd. Så langt er det hovedfagsstudent i psykologi, Stig Larssæther, som har stått for det innledende arbeidet når det gjelder litteraturstudier. I løpet av våren blir det utgitt en essaysamling av 12 arkitekter og psykologer om emnet estetikk, velvære og helse.



Arne Gabrielsen