Anglifiseringen av det norske språk blir stadig mer påtrengende. For å unngå å irritere seg skulle man kanskje prøve å tute med ulvene etter beste evne og innta en avslappet - unnskyld, laid-back - holdning til saken. Det tør likevel være på sin plass å spørre om det er tilstrekkelig gjennomtenkt når NTNUs og SINTEFs engelskspråklige blad Gemini har begynt å anglifisere stavemåten av norske egennavn.
Enten det nå er Exec. editor Atle Kjaervik eller andre som har funnet på dette, vet ikke jeg. Kanskje stammer ideen i stedet fra en av reporterne, f.eks. Svein Toenseth, Jan Erik Kaaroe, Kjersti T. Moerstoel eller Synnoeve Ressem. Sistnevnte har i bladets desembernummer bidratt med en meget interessant artikkel om violinens mysterier, der blant annet professorene Ole J. Loekberg og Asbjoern Krokstads forskningsarbeid omtales. De har latt seg inspirere av Mikal Hagetroe, som er en felemaker fra Loekken i South-Troendelag.
Ved å skrive South-Troendelag i stedet for Soer-Troendelag har bladet også tatt et forsiktig skritt mot det som må bli neste ledd i utviklingen, nemlig oversettelse av alle norske egennavn til engelsk. Selv ser jeg da frem til å bli hetende Eagle Little-clearing-in-the-woods, et navn som ville vært en indianerhøvding verdig.
Foroevrig, Gemini, det er vanskelig å skrive virkelig godt engelsk for oss som ikke er oppvokst med det. Den store overskriften til artikkelen om drikkende kartonger, "drinking cartons", var i så måte ganske fornøyelig.