Hjelpeorganisasjonene må lytte til poesien!
- Hvis hjelpeorganisasjonene virkelig ønsker å hjelpe, burde de låne øre til disse sangene. Da ville de kanskje lettere forstå situasjonen. Den etiopiske poeten og universitetslæreren Fekade Azeze er for tiden gjesteforsker ved Senter for miljø og utvikling. Han er den første som har forsket på poesiens funksjon i forhold til tørke og sult, og forskningen hans har vakt internasjonal oppsikt. - Jord, krøtter og andre materielle faktorer er ikke det eneste som skal til for at utviklingen på landsbygda skal gå den riktige veien. I første rekke dreier det seg om å kjenne til og forstå menneskenes tenkemåte, deres mentalitet. Uten kunnskap om hva som foregår i folks hoder er det vanskelig å finne ut hva som skal til for å endre situasjonen. Og for å finne ut hvordan folk tenker, er det viktig å kjenne deres sanger, poesi, talemåter, ordtak, myter og folkeeventyr.
Viktig, men oversett
Den lokale spillemann, sanger og poet kalles azmari. Han plukker opp signalene på et tidlig tidspunkt og formidler dem videre gjennom sin spesielle sangform. Azmarien henter sin kunnskap blant annet fra markedspriser, værtegn og gjennom å lytte til hva lokalbefolkningen har å si. Dette formidler han så videre i form av versepar. Disse versene er konsentrater av livsvisdom, og mange av dem er formidlet fra generasjon til generasjon.Fekade Azezes forsker på den muntlige litteraturens betydning for småbønders respons overfor tørke og sult. Forskningsprogrammet "Peasant Production and Development in Ethiopia" er et samarbeidsprogram mellom universitetet i Addis Ababa og Senter for miljø og utvikling ved NTNU, og gjorde det mulig for Azeze å gjennomføre sitt prosjekt i Nord-Shewa i det nordlige Etiopia. Da han startet i 1992, var han ikke klar over at det var upløyd mark han ga seg i kast med.
- Hjemme har vi ikke samme mulighetene som her til å søke etter litteratur. Da jeg kom hit for første gang i 1992, søkte jeg på kryss og tvers etter litteratur om den muntlige poesitradisjonens rolle på landsbygda, men fant lite eller ingen ting! Jeg lette og lette i det som var av biblioteksbaser, men uten resultat, til tross for at mange har studert muntlige tradisjoner i andre sammenhenger. Poesien har rike tradisjoner i Etiopia, helt fra den første etiopiske keiseren. Men ingen forskere har så langt vist interesse for den rike poesitradisjonen som utfolder seg på landsbygda, og som formidles via en azmari. Denne poesien følges alltid av musikk som framføres på de tradisjonelle strengeinstrumentene kerar og masinqo - poesi uten musikk er utenkelig.
Azmarien spiller en viktig rolle i mange situasjoner i folks liv. Han opptrer i brylluper, begravelser og ved andre seremonier og festligheter. Han er tradisjons- og kunnskapsformidler, og er en vandrende "bank" av vers - som alltid følges av musikk. Nye vers får han av folk han treffer, og som kjenner den lokale tradisjonen.
Skepsis må overvinnes
Azeze har samlet inn vers fra landsbygda, og måtte utvikle sin egen innsamlingsmetode i møtet med folket der. Når det kommer noen utenfra, blir de alltid møtt med skepsis.- Selv er jeg bymann, og da er det vanskelig nok. De fleste vil i utgangspunktet opptre høflig, men skepsisen er inngrodd - blant annet av politiske årsaker. Hvis du for eksempel ankommer i bil, slik forskere ofte gjør, er det nok til å skape en uoverstigelig avstand. Folk vil ofte svare slik de tror du ønsker de skal svare. Hva de egentlig tenker, kommer først fram når de møtes om kvelden, når den fremmede har dratt sin vei. Først etter at du har overbevist folk om at du ikke er utsending fra myndighetene, kan du få deres fortrolighet. Informantene mine er de eldre, folk som husker de versene som er blitt sunget opp gjennom tidene. Til nå har jeg samlet over 260 dobbeltlinjer, små dikt som alle er konsentrater av livsvisdom. Alle versene dreier seg om tørke og sult, og gir råd om hvordan situasjonen bør takles.
Dyp bevissthet
Azeze mener å ha funnet at versene opptrer i fire faser, med forskjellig innhold. Til sammen tilsvarer de tørkens syklus. De fire fasene gjentar seg hver gang tørken kommer. Den første består av et varslingssystem om at tørken er i anmarsj. Azmarien varsler at det er fare på ferde, at en tørke er i anmarsj. Fase to skildrer forskjellige aspekter ved krisen som har oppstått, fase tre følger i kjølvannet av krisen ( i likhet med hjelpetiltak fra myndigheter og organisasjoner) og fase fire ved høsting, når det hele er over og livet vender tilbake til det normale. Allerede da advares det mot at en ny tørke kan oppstå, og kan for eksempel gi råd om måtehold. For selv om avlingen er stor og god og vel i hus, så kan det bli trange tider igjen.- Hvis min antakelse om versenes syklus er korrekt, så sitter bevisstheten om at tørke og hunger er en del av syklusen, dypt i folks bevissthet, understreker Azeze.
Helén Eliassen
