Medisinsk forskning
for mye markedsstyrt
- Det trengs nye grenseganger for medisinsk forskningsetikk, sier Hans Cato Guldberg, leder for den nasjonale forskningsetiske komité for medisin. Han er bekymret over at mange prosjekter har tydeligere markedskarakter enn vitenskapelig relevans. I ni av de ti årene de regionale forskningskomitéene har eksistert, har Guldberg sittet som leder for komiteen i Trondheim, og i løpet av perioden har komiteen behandlet over 600 saker. Omkring 60 prosent av disse har dreid seg om utprøving av medikamenter. - I behandlingen av et betydelig antall prosjekt har komiteen kommet i et dilemma om hvor sterkt man skal fokusere på relevans og behov for forskningsresultatene. Dessverre har lista blitt lagt for lavt i mange tilfeller, sier Guldberg som i dag er leder for den nasjonale komiteen. Den samordner de fem regionale komiteene.
Faglig uenighet
Guldberg vil ikke gi konkrete eksempler på prosjekt som ikke burde vært godkjent, men han mener det trengs en ny grenseoppgang både nasjonalt og internasjonalt.- Det kan være vanskelig for en regional komité å sette ned foten for en utprøving som for eksempel er en del av et større internasjonalt program, sier han.
Komiteene har dessuten ikke mandat til å stoppe prosjektene. Deres vedtak er endelige, men bare rådgivende. De skal kun gi veiledning ut fra en forskningsetisk vurdering i alle biomedisinske forskningsprosjekt der mennesker inngår. Dette omfatter ikke bare medikamentutprøving, men også generell kartlegging og enkelte psykologisk undersøkelser.
- Komiteenes hovedoppgave er å ivareta forsøkspersonenes interesser, påse at de får den informasjonen som trengs og at de samtykker skriftlig på at de vil være med på prosjektene, forteller Arild Hals som er sekretær for komiteen i Trondheim.
Integritet
Han er enig med Guldberg i at det kan være problematisk å bare vurdere metodiske og etiske sider av et prosjekt, uten å vurdere vitenskapelig relevans.- Ofte kan det dreie seg om faglig uenighet. Men man kan jo stille etiske spørsmål ved det å tilføre forsøkspersoner ubehag, uten at det gagner vitenskapen i særlig grad, sier han. Farmasøytindustriens hensikt med å sette i gang forskningsprosjekt hvor resultatene er gitt på forhånd, er å gjøre produktet kjent for legene. Men hvorfor forskere og prosjektledere er villige til å være med på slike forsøk, er et annet spørsmål. Finansiering av annen forskning gjennom oppdragsforskningen, er ett moment.
- Komiteen vurderer ikke de økonomiske sidene ved et prosjekt. Vi får vite hvor mye forsøkspersonene får i belønning for å være med, men prosjektledernes lønn er konfidensiell. Dessuten foreligger det retningslinjer fra den norske lægeforening på hvordan medlemmene skal forholde seg til legemiddelindustrien, sier Hals og mener det hele dreier seg om legenes integritet og hederlighet. - Problemet for komiteene er at prosjektene kan være glimrende metodisk, men at vi har problemer med å se nødvendigheten av en ny utprøving, sier Hals til Universitetsavisa.
KJERSTI T. MORSTØL
