Barn i Finnmark mest allergiske

Barn i Sør-Varanger har vokst opp midt i nedslagsfeltet fra både Nikkel og sitt lokale smelteverk. Så er de også Norges mest allergiske. Men mye tyder på at de ville hatt bedre av å være ute enn inne!

Ingen skal vel påstå at lufta i Sør-Varanger - et område med nært naboskap til nikkelsmelteverkene i de russiske byene Nikkel og Zapoljarni, og inntil nylig med en stor forurensende egenindustri - må regnes som direkte helsefremmende. Slik sett er det kanskje ikke så overraskende at fire av ti skolebarn i Sør-Varanger har eksem, og at hvert sjette er plaget av astma eller høysnue. Dette indikerer en forekomst som er 25 prosent høyere enn ellers i landet.

Men ferske undersøkelser tyder nå på at det slett ikke er utelufta som må ta hovedskylda for finnmarkingenes allergiplager. - Innelufta er faktisk enda dårligere. Tette hus, røyking og kjæledyr gir ideelle forhold for utvikling av allergi, sier overlege Lars Kåre Dotterud på Regionsykehusets hudavdeling. Han tok nylig doktorgrad på en undersøkelse av skolebarn i Finnmark.

Lite dokumentasjon til nå

Atopiske sykdommer som eksem, astma og høysnue er et stort og tilsynelatende voksende samfunnshelseproblem i Norge. Nyere studier tyder på at minst 30 prosent av dagens skolebarn har en eller annen form for allergisk plage. Selv om arv antas å være en av hovedårsakene til atopisk sykdom, synes også miljøfaktorer å ha stor betydning for sykdomsutviklinga. Allergener (dyrehår, husstøvmidd, pollen, muggsopp, fødemidler etc.) og irritanter (røyk, støv, gasser, luftforurensning, såpe, løsemidler etc.) både innen- og utendørs ser ut til å ha betydning.

Epidemiologiske studier blant norske barn har imidlertid i hovedsak vært basert på spørreundersøkelser, og omfanget av sykdommer har i liten grad vært sett i sammenheng med forekomsten av allergener og irritanter i nærmiljøet. Undersøkelser av kontaktallergi blant skolebarn finnes ikke i Norge, og knapt nok i andre land.

Prikk- og lappetest

Dotteruds undersøkelse er derfor den eneste i sitt slag i Norge. Han hadde inntrykk av at Finnmarksbarna var mer allergiplaget enn andre barn i landsdelen, og ville se på forekomsten av allergi blant skolebarn i et arktisk område med subarktisk klima, beliggende tett opp til et antatt sterkt forurenset russisk område. Han ville også se på forholdet mellom allergiske sykdommer og forekomsten av mulige utløsende årsaker i nærmiljøet.

Studien besto av en spørreundersøkelse som omfattet så godt som alle Sør-Varangers skoleelever på 1. til 6. årstrinn. Disse ble etterpå invitert til en klinisk og allergologisk undersøkelse, der de ble «lappetestet» på 48 ulike allergener (nikkel, metaller, gummi, parfyme etc. etc.) og «prikktestet» på de 12 viktigste allergenene (pollen, dyr, husstøvmidd, muggsopper, fødemidler etc.).

De barna som fikk påvist allergi mot husstøvmidd, pluss en like stor kontrollgruppe, fikk dessuten en grundig gjennomgang av husene sine, der man støvsugde gulv og senger, målte inneluft og samlet muggsoppsporer fra lufta.

Fire av ti er plaget

Studien konkluderer altså med at fire av ti barn i Sør-Varanger lider av atopisk sykdom. Jenter er noe mer plaget enn gutter. På undersøkelsestidspunktet hadde nesten hvert fjerde barn eksem, og ett av seks barn var plaget av astma eller høysnue. Et flertall av disse barna hadde fått symptomene allerede i småbarnsalder. De fleste av allergi-barna hadde imidlertid relativt små plager, selv om ett av tre barn hadde positive prikktester. Men de barna som led av atopisk eksem kombinert med luftveisallergi, hadde tidligere sykdomsdebut og mer uttalt eksem enn de barna som «bare» hadde eksem. Forekomsten av atopiske sykdommer var dobbel så hyppig blant barn som blant foreldregenerasjonen.

Men det er ingen ting som tyder på at luftforurensningen utendørs er den store, stygge ulven i denne sammenhengen. - Forurensningene fra nærliggende smelteverk kan nok medvirke til at tallet på allergikere er såpass høyt. Men moderne livsstil og dårlig inneklima ser ut til å spille en vesentlig større rolle, mener Dotterud.

Dyrehår, røyk, midd og sopp

Det viste seg nemlig at de fleste positive reaksjonene på prikktesten ble funnet på dyrehår og pollen, og få barn var sensitive for andre allergener enn husstøvmidd, muggsopp og matvarer.

Nær to tredeler av de undersøkte boligene var for tette og hadde for dårlig ventilasjon, og det ble funnet en klar sammenheng mellom høy innendørs fuktighet og utbredelse av husstøvmidd og muggsopp. Fra gulv og senger ble det sugd opp både egg og fisk, husstøvmidd og muggsopp, og overvintra pollen - selv om undersøkelsen foregikk i januar. Ikke minst var barnas senger fulle av dyrehår, også om familien selv ikke hadde kjæledyr. Det hadde riktignok halvparten av familiene. Og nesten to tredeler av barna, syke som friske, rapporterte om røyking i hjemmet.

Faktisk var inneklimaet på sju skoler som ble undersøkt samtidig, atskillig bedre enn i en gjennomsnittlig bolig. Der man fant nikkelallergi - hos én av fem jenter - var det en klar sammenheng mellom dette og hull i ørene.

Mer innendørs

Det hele koker altså i stor grad ned til et spørsmål om vår private skitt og lort. Vi vasker, lufter og støvsuger for sjelden, ganske enkelt. - Ukentlig rengjøring med grønnsåpe og vann, banking og lufting av madrasser, og god permanent ventilasjon er nødvendig for å hindre at atopiske sykdommer bryter ut. Hvis vi samtidig kutter ut røyken og baserer oss på et normalt, godt kosthold med få tilsettingsstoffer, ville mye være vunnet, påpeker Dotterud.

Han avviser imidlertid at de finnmarkske husmødre er noen sjusker og mindre renslige enn sine medsøstre lenger sør i landet. - Det handler mer om at boligene nordpå er enda bedre isolert, og dermed tettere, enn sørpå. Og folk oppholder seg mer innendørs. Kombinert med mer røyking og flere kjæledyr enn landsgjennomsnittet, gir dette ideelle forhold for utvikling av allergi, beklager Lars Kåre Dotterud.

Hans undersøkelse bekrefter en tidligere kartlegging av atopiske sykdommer i Telemark, der man ikke fant noen tydelige indikasjoner på at skolebarn i det sterkt forurensede Grenlandsområdet var mer utsatt for astma, eksem eller høysnue enn barn bosatt andre steder i fylket.



LISA OLSTAD