Norske forbrukere sier nei til "ny-mat"
Et overveldende flertall av norske forbrukere kommer ikke til å kjøpe genmodifiserte matvarer. Det viser en helt fersk undersøkelse utført av Senter for bygdeforskning på Dragvoll.- Tendensen er helt klar. Omtrent halvparten av de som er spurt, sier at de helt sikkert ikke vil kjøpe denne typen matvarer. I tillegg kommer 20 prosent som sier at de sannsynligvis ikke vil gjøre det, sier Berit Nygård. Sammen med Reidar Almås ved Senter for bygdeforskning leder hun et flerårig prosjekt som undersøker folks holdninger til moderne bioteknologi. I november og desember ble 1000 personer i alle EU-land, pluss Norge, spurt om sine holdninger til forskjellige former for bioteknologi. De norske forbrukerne ble i tillegg spurt om fem konkrete produkter som i enkelte land enten er godkjent for kommersiell produksjon, eller som er i ferd med å bli det. Her i landet er det ikke spurt om spesifikke produkter tidligere, sier Berit Nygård.
Klar skepsis
Svaret ble en utvetydig skepsis til tomat som ikke råtner, genmodifisert laks og potet, og melk og grisekjøtt produsert ved hjelp av genmodifiserte veksthormoner. - Vi forventet at det kom til å være en viss motstand mot disse produktene, men ble overrasket over at den var så stor. Resultatene bekrefter tendensen fra en tilsvarende undersøkelse i 1993, der det kom fram at det er større skepsis mot nye bioteknologiske metoder i matproduksjon enn i medisinsk sammenheng. Det nye materialet bygger også opp under konklusjonene fra den første norske lekfolkskonferansen om genmodifisert mat, som ble arrangert sist høst. Der var det bred enighet om at slik mat ikke er ønsket, sier Berit Nygård.EU-samarbeid
Det er tredje gang folk i EU har blitt spurt om sine holdninger til bioteknologi. Norge har deltatt i Eurobarometer-undersøkelsen de to siste gangene. Den norske delen ble utført av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste nå før jul, og det store materialet blir analysert av forskerne i Trondheim.Dette arbeidet er ikke ferdig, men noen trekk er klare. Blant annet viser det seg at forbrukerne er mer positive til produkter fra genmodifiserte planter enn til mat fra høyerestående dyr, det vil si kjøtt, melk og fisk. Forskjellen er likevel mindre enn forskerne forventet, og flertallet i undersøkelsen er generelt skeptiske til all genmodifisert mat. Forskningen skal pågå enda et år. Nygård skal blant annet undersøke hvilke forutsetninger som må være til stede for at forbrukerne skal akseptere genmodifisert mat.
- Jeg tror det er veldig viktig å ta hensyn til folks holdninger. Hvis folk ikke føler seg sikre på disse nye matvarene, kan det i første omgang føre til en drastisk nedgang i salget av frukt og grønnsaker. Dette vil gi problemer for dagligvarehandelen og produsentene. I tillegg kan en nedgang i forbruket av frukt og grønnsaker på sikt få negative konsekvenser for folkehelsa. Jeg tror dagligvarekjedene og produsentene er veldig opptatt av å lytte til folkets stemme, sier Nygård. Hun tror problemet framover blir å følge med på utviklingen utenfor våre landegrenser. Utviklinga skjer svært fort, og det er vanskelig å holde kontroll og oversikt. - Hva bunner skepsisen i - frykt, fordommer og uvitenhet? - Våre analyser hittil har vist at folk ikke nødvendigvis blir mer positive selv om de får vite mer. Holdningene bygger på grunnleggende verdier, eksempelvis hvilket syn man har på naturen generelt og etiske verdier. Så lenge forbrukerne ikke ser noen fordeler av utviklingen, så er de heller ikke villige til å ta noen risiko. Folk synes sannsynligvis at de ikke trenger denne nye maten fordi både utvalg, kvalitet og tilgang allerede er tilfredsstillende.
- Tror du Norge blir et land fritt for genmodifisert mat? - Det er det svært vanskelig å si noe om. Utviklinga i Norge avhenger av mange forhold, og ikke bare av hva som blir bestemt av våre nasjonale myndigheter. Om ti år vet vi så mye mer om konsekvenser og risiko. Kanskje vil det vise seg at det ikke var noen grunn til si nei til denne typen mat. Det viktigste nå er å ikke gå for fort fram, sier Berit Nygård ved forskningssenteret som er tilknyttet stiftelsen Allforsk.
Bente Haarstad
