Holdninger betyr mer enn bøker
- Elevenes holdning til nynorsk betyr mer for fagtilegnelsen enn målformen gjør. Det gjør bokas oppbygging også. Det mener Anne Charlotte Torvatn og Randi Solheim ved NTNU, som begge er forskningsassistenter på den språklige siden ved evalueringa av forsøket. De har foreløpig gjennomført 50-60 elevintervjuer ved åtte skoler, og funnet omtrent de samme oppfatningene som Berit Skog og hennes medarbeidere. Men de er temmelig sikre på at det er flere årsaker til klagene enn bare det at bøkene er fellesspråklige. - Vi tror det er flere forhold ved bøkene og flere aspekter ved læringa, som avgjør hvilke svar elevene avgir, sier de to, som både har vurdert de enkelte lærebøkene, sett på forlagenes rutiner for å lage dem, og sett på hvordan bøkene brukes i klassen.
Deres hovedinntrykk er at for de fleste elevene får språkdelinga ikke konsekvenser for fagtilegnelsen, ut over det at de ofte må bruke lengre tid og jobbe mer. - For enkelte grupper kan nok dette merarbeidet føre til at de rett og slett ikke orker eller gidder å lære stoffet. Og jo mer negative til nynorsk de er i utgangspunktet, jo dårligere jobber de kanskje, og jo dårligere blir fagtilegnelsen. Holdningene er gjerne så innarbeidet at selv elever som ikke har problemer med nynorsk, blir negative. Om de ikke har problemer selv, tror de i i hvert fall at alle andre har det! De yrkesfaglige elevene har dessuten ingen sidemålsundervisning, og ser mindre nytte i nynorsk, sier Torvatn og Solheim.
De er overrasket over mangelen på kunnskap om norsk målsituasjon blant dagens skoleungdom. At nynorsk er en levende og brukt målform, er det for eksempel slett ikke alle som vet. Denne kunnskapsmangelen er en viktig årsak til folks grunnleggende skepsis til nynorsk, mener de to. - Det er lett å gjøre språkdelinga til unnskyldning for ikke å jobbe skikkelig med faget. Har man bestemt seg på forhånd, blir gjerne de faktiske erfaringene med bøkene mindre vesentlige, påpeker de. Torvatn og Solheim ser imidlertid, som enkelte av nynorskelevene også har påpekt, at fellesspråklige lærebøker vil kunne gi nynorskelevene en dårligere kilde til kunnskap om egen målform enn de hittil har hatt. De er heller ikke udelt fornøyd med hvordan tekstene er bygd opp.
- Der boka er helhetlig og godt bygd opp, både tekstmessig og pedagogisk, blir språkdelinga lite problematisk. - Hvis forlagspraksisen er sånn at ulike personer har ansvaret for ulike bolker, blir resultatet lett lite helhetlig, sier de. Anne Charlotte Torvatn og Randi Solheim understreker likevel at andre sider ved læresituasjonen kan være vel så viktige for elevens fagtilegnelse, som selve læreboka og målformen den er skrevet på. Det gjelder for eksempel lærerens framlegging av stoffet, bruken av boka i klassen, og ikke minst fagplanen i faget samfunnslære.
