Upopulært forsøk med lærebøker

Elever i videregående skole vender tommelen ned for forsøk med lærebøker der halvparten av teksten er på nynorsk og halvparten på bokmål.

Guro-Marte, Ola, Øyvind og Øystein går i 2. klasse (VK1) på Trondheim Katedralskole, allmennfaglig studieretning. I samfunnslære har de lærebøker der halvparten av teksten er på bokmål og halvparten på nynorsk. Det er en forsøksordning departementet opprettet i 1995, som omfatter samtlige landets 65 000 elever ved VK1. på alle studieretninger. 12 ulike lærebøker i samfunnsfag for denne elevgruppen er nå det vi kaller fellesspråklige. Hensikten er dels et ønske om å gjøre elevene mer fortrolige med begge målformer, og dels å spare penger - det koster å måtte trykke alle lærebøker i begge målformer.

Nå synes ikke disse fire ungdommene, som alle har bokmål som hovedmål, at de nynorske tekstene utgjør noe stort problem. De har sidemålsundervisning og er vante lesere. Men de tror heller ikke at samfunnslæreboka gjør dem noe flinkere i nynorsk, og er overbevist om at nynorsken er et stort problem for de fremmedspråklige elevene.

Disse fire annenklassingene er bare måtelig på linje med Det Store Flertall. En undersøkelse viser nemlig at fellesspråklige lærebøker faller de aller fleste tungt for brystet.

Gjennomgående negativt

Det er Allforsks Senter for etterutdanning som nå står for en evaluering av forsøket med slike bøker. Studien omfatter en språklig og en samfunnsvitenskapelig del. Førsteamanuensis Berit Skog ved NTNUs Institutt for sosiologi og statsvitenskap er prosjektleder for den sistnevnte delen, med cand.polit.'ene Ronny Jørgenvåg og Anne Haukenes som vitenskapelige assistenter. De mottok i fjor vår svar på spørreskjemaer fra 5 200 elever og 230 lærere fra 111 skoler over hele landet. Og tendensen er klinkende klar: Elevene er gjennomgående negative til fellesspråklige lærebøker. Heftigst klager bokmålselevene, særlig ved de yrkesfaglige studieretningene og særlig hvis de har lærevansker eller er generelt teorisvake. Og aller mest klager de fremmedspråklige elevene.

Vanskeligere å lære

Hele 61 prosent av elevene hevder at det har blitt vanskeligere å tilegne seg samfunnslære med slike bøker, og denne oppfatningen øker i takt med elevens generelle motvilje mot nynorsk. Ikke fordi språket er direkte uforståelig, men: "Du bruker dobbelt så lang tid på lesingen, fordi at det blir så tungt." Problemer med å forstå ord og begreper har imidlertid 80 prosent av de fremmedspråklige elevene, som dessuten er fritatt for sidemålsundervisning. Deres problemer blir også ofte nevnt av medelever og lærere. Få prosent av nynorskelevene oppgir at de finner det vanskeligere å tilegne seg faget når halve boka er på bokmål.

Mer enn en tredel av elevene sier faktisk at de har mistet interessen for samfunnslære etter at de fikk fellesspråklige lærebøker.

Håpet om å øke kompetansen i sidemålet, ser heller ikke ut til å være oppfylt. Bare 11 prosent sier at de har blitt flinkere i sidemålet. Dette gjelder begge målformer. "Jeg synes en blanding av språkformene i samme lærebok gjør oss vinglete og mer ustø i både nynorsk og bokmål," sier én. "Nynorsken vert utvatna," sier en annen. Men andre påpeker at fellesspråklige lærebøker kan være viktige for å bevare dialekter og et kulturelt mangfold.

"Ut med språket!"

79 prosent av elevene er negative til videreføring av slike bøker. Lærerne er mer positive, men heller ikke blant dem finner vi mer enn 43 prosent som ønsker det. Blant dem er nynorsklærerne i flertall.

Mange elever er generelt frustrert over de to språkene. Én uttrykker det slik: "Poenget er ikke hvorvidt jeg lærer mer eller mindre ved å ha tospråklig lærebok. (...) Dere har glemt det essensielle spørsmålet: Liker du å ha tospråklig bok i samfunnslære? Svar: Nei!! Jeg lærer like godt og det ødelegger ikke hverdagen min, men likefullt synes jeg det er kjipt. Hvorfor? Ville dere like å lese en bok hvor annet hvert kapittel sto på nynorsk og bokmål? Antagelig (forhåpentlig)vis ikke. Ikke jeg heller."



LISA OLSTAD