NTNU-ledelsen har gransket seg selv
NTNU er ett av 15 universiteter som nå er under evaluering av et europeisk rektorpanel. Det er universitetets strategiske ledelse som skal vurderes, og rapporten fra den interne styringsgruppa ble levert i forrige uke. Evalueringsprogrammet er i regi av den europeiske sammenslutningen for rektorer ved europeiske universiteter og høgskoler (CRE). Etter en prøveperiode på to år, hvor evalueringen ble prøvd ut på 13 universiteter, er dette første ordinære runde.
Omstillingsevne
- Evalueringsprogrammet ser ikke på NTNUs faglige nivå. Det er universitetets kvalitetskultur, strategiske kapasitet og omstillingsevne som vurderes, forteller forskningsdirektør Jacob Hygen.Selvevalueringen er bare første del av prosessen, senere vil en delegasjon fra CRE besøke ulike fakulteter ved NTNU og danne seg et eget inntrykk. I første uke av februar skal de møte ledelsen, studentrepresentanter og eksterne samarbeidspartnere, samt besøke Historisk-filosofisk fakultet og Fakultet for kjemi og biologi. Hygen avviser derfor at den interne presentasjonen kan ligne på "bukken og havresekken"
- Delegasjonen fra CRE forholder seg helt fritt til det som er levert, men rapporten gir en grei og nøktern oversikt over hvilke utfordringer NTNU har framover, sier han.
Rekruttering og lønn
Rapporten tar for seg alt fra effektivitet i beslutningsprosesser til en fortolkning av de ulike kulturene som eksisterer internt. Har vi funnet en optimal balanse mellom sentralisering og desentralisering ved NTNU?, er en problemstilling. Også utfordringer i forbindelse med rekruttering av ansatte og studenter og universitetets forhold til andre undervisningsinstitusjoner og næringsliv, diskuteres.En av flere konklusjoner er at NTNU ikke kan konkurrere med hverken industri, private forskningsinstitutt eller andre skandinaviske universitet når det gjelder lønn, men at lønnsstigen bør benyttes bedre som et aktivt virkemiddel i framtida. Videre påpeker den at etableringen av regionale høyskoler har ført til en spredning som gjør det vanskelig å utvikle og opprettholde høy internasjonal kompetanse ved universitetet, spesielt innen teknologi og naturvitenskap der effektiv bruk av kostbart utstyr er nødvendig. Strukturelle utfordringer både når det gjelder akademisk forankring av flerfaglighet og de ulike sentrenes status, diskuteres også i rapporten.
Omprioriteringer
Den interne styringsgruppa (som består av rektor, to dekaner og tre fakultetsdirektører) er mest konkret når det gjelder det nye budsjettsystemet. De konkluderer med at det må utarbeides detaljerte fordelingsnøkler som kan redusere konflikter i forbindelse med omfordeling. «NTNU har et endringsmandat og i denne prosessen må man vurdere en viss omfordeling for å fremme universitetets spesifikke målsettinger», skriver de.- Rapporten har ingen offisiell status, men skal legges fram for Kollegiet som en orienteringssak. Hvordan den skal brukes senere, er avhengig av hvilke områder CRE mener vi bør konsentrere oss om, og hvordan vi selv velger å forholde oss til rådene, sier Hygen. Han mener det er positivt å få erfaring og innspill utenfra i prosessen universitetet nå er inne i.
- CRE-evalueringen blir en slags hjelp til selvhjelp. Det er greit å gjøre opp status etter ett år med NTNU, sier han. Rapporten er sendt til alle enhetene ved NTNU og er tilgjengelig for alle. Kristin Wergeland Brekke ved avdeling for faglig utvikling og forskning (FUF) har hatt sekretariatsansvaret, og hun kan kontaktes dersom man ønsker å få tilgang til rapporten.
KJERSTI T. MORSTØL
