Et øyeblikks forskningsformidling
Fem forskere og deres resultater møtte fem fotografer med et ønske om å formidle forskningen. Er det mulig å formidle forskning gjennom et øyeblikks fotografi?Resultatet av dette litt uvanlige samarbeidet, i regi av Norges forskningsråd, blir nå presentert på Henie-Onstad Kunstsenter i Oslo. Fra mer velkjente reportasjefoto til det mange av oss kanskje vil forbinde med kunstfoto, hatt tatt plass på hvite vegger. Her vinker "Norge - helt Disney!" til publikum fra Ecpot-sentret i Florida, mens "Fra femme fatale til barnekvinne" viser en idéhistorisk analyse av kvinnestereotypier. For et uinnvidd publikum kan nok fotografiene risikere å bli bare interessante bilder, men med noen forklarende ord ser de aller fleste både hvor fotografen og forskeren vil.
Reportasjefoto
Fotografene har stått helt fritt i sine visualiseringer av forskningen, og de har kommet fram til svært ulike resultater. Noen har valgt å samarbeide tett med forskeren, mens andre så vidt hatt kontakt med hverandre.Blant de som har hatt et tett samarbeid, er fotograf og journalist i Aftenposten, Ole Magnus Rapp, og amanuensis ved Høgskolen i Finnmark, Heid Leganger-Krogstad. Hun har forsket på læstadianere og deres kristne bevegelse som står sterkt i Nord-Norge.
Det var Leganger-Krogstad tok kontakt med Rapp for å høre om han kunne tenke seg å være med på et slikt prosjekt. Ikke uventet valgte journalisten å løse oppgaven med reportasjefoto
- Det var helt naturlig for meg å gjøre det slik. Her er ingen arrangerte bilder, læstadianerne framstår slik de er og slik jeg oppfatter dem, sier Rapp.
- Hvordan har dere samarbeidet om prosjektet?
- Først bestemte vi oss for tema for bildene og etter hvert motivvalg. Vi ønsket å vise en læstadianers hverdag fra morgen til kveld. Min forsking er knyttet til oppdragelse hos læstadianere, og dette mener jeg Rapp har fått godt fram i sin fotografier. Her er mange bilder av barns hverdag, sier Leganger-Krogstad
Foto synliggjør forskningen
- Læstadianismen oppfattes som et nokså lukket samfunn, hvordan klarte du å komme innpå dem for å ta bilder?- Først var de skeptiske, men etter hvert gikk det fint. Jeg la vekt på å være diskré, satt bakerst i kirka og spurte om lov hvis jeg ønsket noen nærbilder. Prøvde å holde avstand til det som foregikk, sier Rapp.
- Forskere er ofte opptatt av nyanser i forskingen. Mener du Rapp har klarer å få med disse i bildene sine?
- Jeg opplever bildene som et tillegg til min forskning. Har ofte savnet noe som kunne synliggjøre forskning mer enn bare ved ord. Men jeg ser nok mer i hvert av disse bildene enn en som ikke kjenner forskningen min, forteller Leganger-Krogstad.
Utstillingen på Henie-Onstad innleder avslutningsåret på Kultur- og tradisjonsformidlende forskning som har vært et hovedsatsingsområde for norsk forskning de siste ti årene.
Bente Iversen
