Omtale av FTP-søk
Universitetsavisa brakte en god og informativ omtale av verdens mest brukte FTP søketjeneste på Internet. NTNU har et topp produkt i verdensveven, og det er all grunn til å gjøre oppmerksom på det også internt etter at produktet er omtalt i tidsskrift over hele verden.Imidlertid gir omtalen uttrykk for en merkelig forståelse av hvordan et universitet fungerer. Selvsagt er det all grunn til at doktorgradsstudenten æres for sitt arbeid og at han kan fortelle om sin del av arbeidet med å utvikle produktet.
Jeg får imidlertid inntrykk av at han har utviklet søkemotoren alene. Det står bl.a. i omtalen: "Egge tjener ikke fem øre på virksomheten." , "Han kunne vært millionær.", "... Egges programvare.", "Er du dum eller idealist, Egge, når du sitter her glad og fornøyd med stipendiatlønn og lar andre skumme fløten av arbeidet ditt, mens du kunne vært millionær forlengst?", o.s.v.
Det siste spørsmålet får meg til å tenke på det fagmiljøet som har arbeidet i mange år på å frembringe grunnlaget for at Egge har kunnet lage søkemotoren og som har veiledet ham i arbeidet. Et slikt produkt er resultatet av manges arbeid over tid hvor nye brikker er lagt på de tidligere. De som har ledet arbeidet, kan ikke være dumme. Da hadde ikke Egge kunnet legge foreløpig siste sten til byggverket og gjort det kollektive arbeidet synlig i form av et fremragende sluttprodukt.
Hvorfor skal de fast tilsatte fagfolk fortsette å være idealister siden andre både tjener penger og gis æren for det kollektive arbeidet? Hvorfor er fagmiljøet usynliggjort i omtalen? En vanlig modell internasjonalt er at ære og penger fordeles på tre når det frembringes produkter av denne typen: universitetet, fagmiljøet og personen. Universitetet holder infrastrukturen og skaper det kollektive vitenskapelige miljø. Fagmiljøet skaper det faglige grunnlag over tid. De bærende i dette arbeidet er professorene og andre vitenskapelige tilsatte, men også tidligere studenter vil ofte bidra med elementer av det som senere kan bygges inn i et sluttprodukt. Personen må berømmes for å ha utnyttet grunnlaget. Jeg synes det er viktig at et slikt helhetssyn på universitetets arbeid preger vår egen måte å tenke på. Et naturlig utslag ville være å gjøre helheten synlig når vi har anledning til det, som i dette tilfellet. Det er viktig for å bygge en god universitetskultur ved NTNU, som er mer enn summen av enkeltpersoners arbeid. Det kan også gjøre det mer meningsfylt å være idealistisk faglærer dersom man i det minste får ære, om ikke lønn, som fortjent.
Tore R. Jørgensen
rådgiver, utvikling og forskning (fuf)
