Hvordan studere energiteknologi?
Inge Johansen har et innlegg i Universitetsavisa nr. 1/97 der han knytter noen kommentarer til prosjektet "Energiteknologi som miljøpolitisk virkemiddel". Kommentarene bygger på en beskrivelse av prosjektet i Gunnar Fermanns kronikk i Universitetsavisa nr. 18 1996. Johansen finner prosjektet interessant og verdifullt, men etterlyser mer konkrete studier. Her er vi enige, og vi kan berolige med at slike undersøkelser er en sentral del av prosjektet.Hva er det som gjør at gode teknologiske løsninger ikke alltid blir tatt i bruk? Dette er et viktig spørsmål som ikke lar seg besvare generelt. Det finnes mange mulige snublesteiner av økonomisk, politisk og kulturell karakter. Økt bevissthet og mer kunnskap om det kan være et bidrag fra samfunnsvitenskapelige undersøkelser av dette problemfeltet.
Siden de mulige hindringene for at ny teknologi skal komme i bruk er mange, er det viktig å ha forskjellige innfallsvinkler til studiet av slik problemer. Noen av de samfunnsmessige forholdene innen energifeltet er påvirkbare gjennom skatter og avgifter og andre former for politiske reguleringer. Studiet av slike prosesser kan gjøres med utgangspunkt i statsvitenskapen og sosialøkonomi og gi innsikt i energipolitikk. Men samtidig er det riktig, som Johansen skriver, at implementering "av ny fornuftig teknologi [er] bestemt av de spesifikke forhold knyttet til [...] denne teknologien". I det omtalte prosjektet som utføres ved Senter for teknologi og samfunn, har vi tenkt i nettopp disse banene. Vi vil her forsøke å kombinere mer generelle angrepsmåter, der bl. a. Gunnar Fermann skal bidra, med undersøkelser av tre spesifikke energiteknologiske områder.
Inge Johansen fremhever varmepumper som et spesielt interessant eksempel å studere. Vi er derfor svært fornøyd med å kunne fortelle at nettopp denne teknologien er en av de tre områdene vi har valgt ut. Varmepumper er i grove trekk teknologisk vellykket. Energimessig er gevinstene store, og forholdene i Norge hvor enkel tilgang på sjøvann ved de store byene gir et i praksis uutømmelig energireservoar, er gunstige for bruk av denne teknologien. I tillegg er varmepumpeteknologien fleksibel, både mht. ytelser, bruksområder og varmekilder.
Likevel har ikke varmepumpene slått igjennom på den måten som man kanskje skulle ha ventet. God teknologi, god økonomi og miljøvennlighet har ikke vært tilstrekkelig. Vårt prosjekt, som er i startfasen, kan forhåpentligvis fortelle mer om hva som har vært forhindringene. I dette arbeidet vil selvsagt energiteknologer ved NTNU, Sintef og i andre norske miljø være viktige medspillere og informanter, selv om vår tilnærming vil være samfunnsvitenskapelig.
Vi er derfor selvsagt enige med Inge Johansen i at det energiteknologiske miljøet ved NTNU og Sintef har mye spennende erfaring som er relevant som utgangspunkt for samarbeid mellom teknologer og samfunnsvitere. Samtidig bør en ikke forvente for mye for fort. Det lokale forholdstallet mellom energiteknologer og energisosiologer er vel omtrent 100:1. Om det er en rimelig og konstruktiv balanse overlater vi til andre å vurdere.
Pål Næsje, stipendiat,
og Knut H. Sørensen, professor
Senter for teknologi og samfunn, NTNU
