Femårs siv.ing.-studium, grader og vekttall

Planleggingen av det femårige sivilingeniørstudiet er igjen aktualisert, og det er et enormt hastverk med å få planen for første årskurs vedtatt. Jeg har kritiske kommentarer til flere sider av det foreslåtte opplegget. Det gjelder bl.a. den overstyrte eller sentraldirigerte (totalitære) struktureringen av opplegget. Dette gjelder særlig det rigide system med fire like store emner (12 belastningstimer) for hvert semester, og den sterke styringen av plasseringen av felles basisfag.

Etter at planleggingen av dette studiet ble gjennomført ved NTH, har NTNU blitt en realitet. Etter min mening bør man forsøke å realisere så mye som mulig av målsettingen for opprettelsen av NTNU også ved overgang til femårig sivilingeniørutdanning. Jeg vil rette søkelys mot følgende punkter:

Det nasjonale vekttallsystemet med 20 vekttall (vt) som normal årsnorm må innføres fra første stund. Opplegget med fire identiske (i størrelse) emner/fag hvert semester er ikke kompatibelt med nasjonsnormen. Det bør derfor åpnes for mer fleksible løsninger. Jeg foreslår at det legges opp til emner på to vt, tre vt og fem vt (evt. ti vt), noe som enkelt vil summere til 10 for hvert semester og 20 for et helt studieår. Et semester med to emner à fem vt (eller ett emne à ti vt?) burde selvsagt være mulig.

De enkelte fagmiljø må gis stor frihet til å vurdere størrelsen av hvert emne. Faste omregningsfaktorer fra belastningstime-systemet til vekttall kan ikke aksepteres, da systemene er basert på helt ulike prinsipper. Studentens arbeid med et emne omfatter mye mer enn å høre på forelesning/være tilstede i øvingstimer, ikke minst pensumlesing gjennom semestret og før/til eksamen. For eksempel bør det være fullt mulig at ett emne på tre vt har tre forelesninger per uke mens et annet tre-vekttallsemne mer eller mindre i sin helhet kan være basert på selvstudium.

Felles vekttallsystem vil lette adgangen for studenter ved andre deler av universitetet til å ta emner fra sivilingeniørstudiet (og vice versa). Slike muligheter er jo nettopp i NTNUs ånd. Våre sivilingeniørstudenter vil da lettere kunne skifte over til andre universiteter eller høgskoler, og vi kunne lettere rekruttere studenter fra andre læresteder. På sikt ligger det også en betydelig rasjonaliseringsgevinst i at realfagstudenter og sivilingeniørstudenter kan følge de samme kursene i fag som matematikk, kjemi, geologi og fysikk. Det er derfor viktig at det ikke nå legges sperrer som vil vanskeliggjøre en slik utvikling.

Graden sivilingeniør må defineres ut fra et bestemt omfang målt i vekttall (100 vektall) i tillegg til krav om faglig innhold. Dette (innholdet) vil naturligvis variere fra fakultet til fakultet.

Det må gis større frihet for det enkelte fakultet til å plassere fellesfagene i årskurs enn det de foreløpige planene legger opp til.

Sivilingeniørutdanningen har til nå vært meget undervisningstung og skolepreget. Den høye gjennomføringsprosenten har vært brakt som argument for at man har et framifrå studieopplegg. Dette er naturligvis tilfelle grovt sett. Men jeg vil hevde at ordningene med automatisk oppmelding til eksamen og årlig kontinuasjonseksamen (i prinsippet i alle fag), må ta en god del av æren for dette. Dette er meget ressurskrevende, og jeg tviler på at universtitetet er blitt spesielt godt honorert for denne effektiviteten i forbindelse med de årlige budsjettene fra KUF, snarere tvert i mot. Gjennom mange år aksepterte UNIT/NTH stadig flere studenter uten kompensasjon bevilgningsmessig. Resultatet er at mange fagmiljø har tæret så kraftig på "grunnkapitalen", særlig på vitenskapelig utstyr og personalets muligheter til å få tid til å gjennomføre forskningsplikten, at situasjonen nå er helt uholdbar mange steder. Med så tung undervisningsbyrde som mange nå har hatt gjennom mange år, kan forutsetningen om forskningsbasert undervisning snart være en myte.

For å bidra til litt til en bedring av situasjonen foreslår jeg (1) at det legges opp til færre undervisningstimer og mer selvstudium og (2) at kontinuasjonseksamen avskaffes, bortsett fra for studenter med gyldig fravær (f.eks. legeattest for sykdom). Ny mulighet for prøve blir ved neste ordinære eksamen i emnet, enten det er stryk eller man ikke møtte til eksamen.

Tore Prestvik
professor, institutt for geologi og bergteknikk