Media og myndigheter sviktet
Medieforsker og NFR-stipendiat Soilikki Vettenranta har undersøkt hvilke tanker som ble satt i sving i det lekfolk, journalister og representanter fra myndighetene fikk se et redigert opptak av NRKs nyhetsdekning fra Tsjernobylulykken.Tidligere undersøkelser på dette området har fokusert på om den som ser nyhetene forstår informasjon som blir presentert. Vettenranta er mer opptatt av hva mottakeren sitter igjen med i ettertid. Hun har intervjuet femten personer som alle ble indirekte berørt av ulykken i sitt daglige arbeid.
Svik
Det som gikk igjen blant de intervjuede var at de følte seg sveket. Alle mente at myndighetene hadde holdt tilbake viktig informasjon om ulykken, og dette ble karakterisert som et svik og forræderi, forteller Vettenranta. De intervjuede mente at myndighetene hadde holdt tilbake vital informasjon. Det er spesielt interessant at representanter fra myndighetene sier dette i intervju-undersøkelsen. En av de intervjuede, som representerte myndighetene, fortalte at Tsjernobylsaken fremdeles hindrer et positivt faglig samarbeid mellom Oslo- og Trondheimsmiljøene.Vettenranta advarer mot å holde tilbake informasjon som folk føler seg berettiget til å få i krisesammenheng. - Underslag av informasjon fører til økt mistillit og mistanker i befolkningen om maktmisbruk. Undersøkelsen viser at tanker og inntrykk fra katastrofedekningen sitter igjen i befolkningen mange år etter ulykken, sier mediaforsker Soilikki Vettenranta.
Metafysiske undertoner.
Etter å ha sett den komprimerte utgaven av NRK's nyhetsdekning reagerte flere av de intervjuede spontant med å dele eksistensielle tanker med Vettenranta. Eksistensiell angst, angsten for å dø, og tanker om barnas fremtid dukket opp blant de intervjuede.- Mange begynte å snakke om døden, og ofte beveget betraktningene seg inn i fortid, nåtid og fremtid, forteller forskeren. En av de intervjuede, en middelaldrende vitenskapsmann, refererte til Johannes åpenbaring og mente at ulykken kunne tolkes som et hint til menneskeheten .
"En del av det å være her, er å være del av kriger og katastrofer. Det er en del av det å leve, det å være menneske" sa en kvinnelig informasjonskonsulent uoppfordret. En annen av dem Vettenranta intervjuet begynte å fortelle om sin far som under krigen ble plassert i konsentrasjonsleir i Tyskland.
Vettenranta er overrasket over de intervjuedes reaksjon.- Slike metafysiske reaksjoner er ikke rapportert i tidligere medieforskning i etterkant av katastrofer, hevder hun. Årsaken til dette kan være at tidligere forskning har låst informanten fast i spørreskjema og forhåndsdefinerte spørsmål:
- Man har undersøkt den konkrete frykten for kreft, genmutasjoner og andre mulige konsekvenser av ulykken. Men det er ikke tatt hensyn til hva som ligger under denne frykten, mener Vettenranta.
For dårlig infoarbeid.
Vettenranta er kritisk til både myndigheter og medias dekning av Tsjernobylulykken.- Myndighetenes informasjonsarbeid var i all hovedsak basert på tall som skulle gi mottakeren forståelse for ulykken. Det ble operert med becquerelverdier og mål på biologisk halveringstid. Denne prioriteringen tilfredsstilte ikke informasjonsbehovet i befolkningen, mener Vettenranta.
De intervjuede etterlyste mer håndgripelig risikoinformasjon, som gjorde at de lettere kunne forholde seg til situasjonen og ulykken i det daglig liv. - Ensidig vektlegging av teknisk informasjon skapte stor usikkerhet, mener Vettenranta.
Hun mener myndighetene må ta mesteparten av skylden for dårlig informasjonsarbeid, men også pressen får kritikk fra medieforskeren. - Media sviktet sin kritiske oppgave, og slukte rått alt som ble servert fra myndighetene. Noe av årsaken til dette kan ha vært tidsnød, men pressen hadde i tillegg en misforstått ærbødighet ovenfor myndighetene i etterkant av Tsjernobylulykken, kritiserer Vettenranta.
Reklamens formspråk overtar
NRK's nyhetsdekning av Tsjernobylulykken var forholdsvis nøktern, men formen på nyhetsendingene har endret seg drastisk siden dengang, ifølge Vettenranta. Hun mener det er en økende tendens til å regissere og iscenesette virkelighet i nyheter, i stedet for å gjengi dem: - Ofte benyttes det samme formspråket som i reklamefilm for å forhøye spenningen: zoominger med kamera, raske klipp i kombinasjon med lyd og musikk. Golfkrigen illustrerer et av ytterpunktene i utviklingen. Nyhetsdekning av krigen kaller Vettenranta katastrofe-estetikk:- Under Golfkrigen så Bagdad ut som et opplyst juletre. Krigen ble presentert uten umenneskelige smertelige scener, og uten identifiserbare sivile ofre. Nyhetsbildene som flimret over skjermen beskrev katastrofen med moderne, impresjonistiske bilder, og ikke som informative dokumentarbilder. I slike tilfeller blir nyhetsformidlingen en diffus vev av fakta og fiksjon, sier Vettenranta. Hun mener denne typen nyhetsformidling mister sin dokumentariske karakter.
Vettenranta synes det er vanskelig å ta stilling til om populariseringen av nyhetssendinger er et negativt utviklingstrekk:
- Det kommer helt an på hva man ser utviklingen i forhold til. Man får ikke noen dyp forståelse for hva som ligger bak dagens nyheter ved å se en enkelt nyhetssending. Til det er nyhetene for overfladiske og springende. Men for enkelte kan den lett skiftende og spektakulære formidlingen føre til at man blir spikret fast foran tv-skjermen, mener hun.
Vettenranta har liten forståelse for de som måtte finne på å kaste ut Tv'en fordi formspråket har blitt for spekulativt. - Utviklingen går sin gang uansett. Peer Gynt sa at det bedre å følge med på ferden, for så å protestere for all verden, og i denne sammenheng er jeg helt enig , avslutter Soilikki Vettenranta.
Arne Gabrielsen
