Professorer under middels!

I forrige uke kom det illevarslende nyheter i Universitetsavisa om at det var krise for realfag i grunnskolen fordi bare fem prosent - de aller flinkeste - av norske trettenåringer kan sammenligne seg med en gjennomsnittselev i Singapore når det gjelder matematikkprestasjoner.

Men dette er bare toppen av isberget i norsk utdanningproblematikk: en statlig vurderingskommisjon har kommet frem til at bare 0.5 prosentav NTNU-professorene når opp til underkant av middels nivå, mens hele 2/3 av standen ligger på det absolutte bunnivå.

Lønnstrinn og dyktighet

I det statlige lønnssystem har hver stillingskategori en viss lønnsdynamikk. Plasseringen er ment basert på dyktighet; de udugelige blir plassert i nederste trinn, de middelmådige midt på skalaen, og de dyktigste på toppen. Eksempelvis er det 16 trinn fra laveste til høyeste trinn på professorskalaen. Det samme prinsipp følges for andre stillingskategorier; avdelingsdirektørene har et dynamisk område på 20 trinn, og ass.direktørene en lønnsskala på 22 trinn.

Dagen situasjon er skissert i figur 1. Den viser plasseringen av professorene i lønnskategori 1013 (trinn 55-70), avdelingsdirektører, dvs. blant andre fakultetsdirektørene, i kategori 1060 (trinn 43-62) og tilslutt ass. direktørene i kategori 1061 (trinn 43-64). Vertikalaksen viser prosentvis fordeling innen de forskjellige kategorier, og horisontalaksen viser plassering i det dynamiske området. Det dynamiske området er normalisert fra 0 til 1 for alle kategorier, hvor 0 og 1 betyr, henholdsvis den laveste og den høyeste plassering. Diagrammet viser de tre kategorier hvor professorene er plassert i rekke S1 , avdelingsdirektørene i S2 og ass. direktørene i S3. Statistikken viser, som tidligere nevnt, at 2/3 av professorene ligger på det absolutte bunnivå, mens middelverdien ligger på 0.04 (0.06) over bunnivået. Bare 0.5 prosent -0.7 prosent når opp til underkant av middelnivået. Ingen av professorene er over middels. (Tallene i parentes er justert etter det siste lokale lønnsoppgjør)

Til sammenligning er avdelingsdirektørene rimelig vel begavet med middelnivå rundt 0.5, men den midlere ass. direktør når til 0.7, dvs. henimot øvre kvartil.

Nord-Europas MIT?

Pålitelige kilder har informert om at resultatet har fått stor aksept i departementale korridorer, selv om det står i sterk kontrast til NTNUs gjentatte visjoner om at institusjonen er Nord-Europas MIT. Det er ennå uklart om NTNUs visjoner er basert på transcendental meditering eller hallusinasjoner. En meget rasjonell grunn kan imidlertid være at presentasjonen av et universitet med professorene på bunn av den 16 trinn høye kompetansestigen som et topp-universitet, kan være et taktisk spill for å hausse opp aksjekursen til 16 ganger markedsverdien. (Det har ennå ikke vært mulig å bringe på det rene om professorene vil bli tilbudt aksje-opsjoner dersom NTNU skulle bli privatisert.)

Ingeniørforeningen har i lang tid vært klar over det urovekkende dårlige nivå blant NTNUs professorer. Foreningen forslo derfor allerede sist sommer at det skulle ansettes nye åndsfriske professorer i høyere lønnstrinn, slik at disse nye talenter kunne lyse opp tilværelsen for de arme udyktige sjeler.

Pålitelige kilder informerer om at departementet på sin side har signalisert at enhver protest fra professorene mot å bli styrt stramt fra administrasjonen, vil bli sett på med meget ublide øyne. Den foreliggende dokumentasjonen viser at NTNU har en god og handlekraftig administrasjon, og professorene burde derfor være takknemlige for at denne i det hele tatt er villig til å bestyre et bo med så tvilsomme verdier.




Lars O. Svaasand
Fysikalsk elektronikk