Det finnes alternativer
Begrepet visjon har lange tradisjoner i norsk (og i andre språk). Det betegner et bilde eller sekvenser av bilder som viser seg for den visjonære og hvor innholdet er av religiøst, mystisk eller oversanselig natur og svært ofte gir en beskrivelse av det hinsidige. Visjonslitteraturen inntar et eget avsnitt i litteraturhistorien med Divina Comedia og Draumkvædet som typiske eksempler. Det er også rikelige eksempler på tilsvarende type litteratur fra våre dager (astrologi, parafysikk, parapyskologi, UFOer osv.).
I det siste har ordet også blitt brukt i en noe modifisert og løsere betydning, som best kan illustreres med eksempler:
- En politiker, og særlig en med interesse for teori og samfunnsfilosofi, kan ha en visjon av hvorledes et land eller en verdensdel vil eller bør utvikle seg i nær eller fjernere framtid. I slike tilfeller går ikke visjonen på det religiøse, oversanselige, hinsidige men på det dennesidige og mer konkrete og har ofte et idealistisk, filosofisk, altruistisk preg (franske og russiske revolusjonspolitikere med forestillingen om frihet, likhet, brorskap og proletariatets diktatur; et forent Europa uten krig og ødeleggelse; forestillingen om fri flyt av arbeidskraft og kapital; full sysselsetting osv).
- En administrator kan ha en visjon av utviklingen av den bedrift (inkludert OL på Lillehammer ) han leder: I slike tilfeller går visjonen ofte over i det materialtistisk/økonomiske (visjon om eksport av kunstgjødsel til den tredje verden, om bruk av elektriske biler, vindkraft osv.).
NTNU-ledelsen har nå (høst 1996) et arbeide på gang med siktemål å etablere en visjon for NTNU. Hva en skal legge i begrepet visjon i dette tilfellet er uklart og det er grunn til å drøfte det i noen grad. Det er åpenbart at visjon i dets opprinnelige betydning ikke kan komme på tale: NTNU-ledelsen vil utale seg om NTNU's betydning i det dennesidige. Spørsmålet blir derfor om denne visjonen kan henføres til en av de to andre typene eksemplifisert ovenfor.
Visjoner som uttrykker at NTNU skal være et unikt universitet, faglig og vitenskapelig ledende innen et flertall felter synes å være uheldig fordi dette er visjoner som i helt avgjørende grad avhenger av de økonomiske rammer som NTNU må arbeide under og som NTNU ikke har kontroll med og som således ikke kan være noen visjon for NTNU. At NTNU har som visjon å utnytte optimalt de ressurser det blir tildelt er ikke mer enn hva samfunnet må kreve av alle universiteter. Visjoner som avhenger av materialtistisk/økonomiske forhold synes i det hele å være uheldige for et universitet, noe som er blitt påpekt av flere.
Visjoner av idealistisk/filosofisk karakter er også problematiske fordi de mest alminnelige formuleringer neppe kan uttrykke noe ut over det selvfølgelige (f.eks. Fri søken (?) etter sann (?) kunnskap (?). Tanken på Politimester Bastian dukker opp i erindringen).
I utgangspunktet synes det nokså klart at dersom ikke NTNU kan framstå med en visjon som atskiller seg klart fra det andre universiteter også kan slutte seg til er behovet for en visjon for NTNU mindre påtrengende.
At NTNU skal være et teknisk, naturvitenskapelig universitet kan muligens framheves som en profil som i noen grad er enestående blant universiteter, selv om dette vel kan betviles og selv om det finnes andre universiteter med lignende profil. En kan likevel velge å formulere en visjon for NTNU hvor dette aspektet trer fram, som f.eks. "NTNU er et universitet hvor naturvitenskap, teknologi og humaniora er til stede i et flersidig, befruktende og samfunnsrettet samspill". Denne visjon tilhører den idealistisk/filosofiske kategori, og kan vel passere. Et vesentlig spørsmål er: Er den nødvendig?
NTNU har over lengre tid strevet med å formulere sitt åndelige fundament. Det startet med charterkonkurransen som ledet over i en charter-komité som så la frem et forslag til charter. Dette ble, så vidt vi nå forstår, lagt til side, og en har gått over til en visjons-debatt. Det er uvisst hvorledes den vil konkludere. Det kan vel forholde seg slik at dokumenter av denne type ikke så lett kan framskaffes gjennom komite (kollegie)-arbeider. Dokumentet skal inneholde en samlende, entusiastisk idé som må utformes på en måte som kanskje ligger nærmere det kunstneriske enn det analytiske. Det er ikke lett å forestille seg at "Ja, vi elsker" ble utformet av en komité.
Prof. Ola Hunderi, Institutt for fysikk
Prof. Nils Ryum metallurgisk institutt
