Vitenskap, UFO-forskning og Ex. Phil.
Martin Ystenes har i Universitetsavisa 10/10 advart mot at NTNU skal bli assosiert med UFO-forskning og antivitenskap, og advarselen er på tide. NTNU har en student som i sitt UFO-hovedfag-prosjekt "trosser det de eksisterende paradigmer kan akseptere som fakta" og en sosialantropolog som i en uforståelig ordflom 7/11 sier at dagens fysikk er passé og at "vitenskapens nye morgengry" snart vil opprinne. Vi kan ikke nekte folk å tro hva de vil, men NTNU må ikke belønne slik "forskning" med vitenskapelige grader, og vi bør ikke gi dem og allslags "alternativ vitenskap" altfor stor og velvillig spalteplass i Universitetsavisa som også skal være vårt ansikt utad.
Flisespikkeri
Ystenes ga en kort definisjon på vitenskap, som jeg synes er grei nok for store deler av naturvitenskapen, og den burde også gjelde for UFO-forskere. Men Erik Steinskog hevder 24/10 at definisjonen ikke er brukbar, og han gir et eksempel fra sitt Ex.phil. der hypotesen om at sola går rundt jorda sies å kunne bekreftes daglig. Dessuten argumenterer han med at den hypotetisk-deduktive metode ikke lar seg begrunne ut fra sin egen metode, og derfor kan den ikke si hva som er vitenskap og hva som er antivitenskap. Dette er flisespikkeri som ikke forsøker å svare på det som var hovedpoenget til Ystenes, spørsmålet om UFO-forskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Steinskog burde vite at det er lenge siden det har vært vitenskap å diskutere om sola går rundt jorda, observere på øyemål og spå at det blir en dag i morgen. Vitenskapelig "å se om noe stemmer" i solsystemet, betyr i dag å observere svært presist og sammenligne med nøyaktige beregninger i samsvar med etablerte naturlover. Også ved Ex.phil. bør en forstå prinsippene i moderne vitenskap, og UFO-forskere må ikke med vilje overse naturlovene dersom de vil bli oppfattet seriøst.Steinskog kommer ikke med noe bedre forslag til vitenskapelig arbeidsmåte, og vi får inntrykk av at han mener at all vitenskap må få leve etter sine egne definisjoner og uten normer påtrykt utenfra. Mener han dermed at vi ikke kan skille mellom god og dårlig vitenskap så som mellom astronomi og astrologi, og mener han at vi ikke bør prøve å skille? De fleste vitenskapsmenn er lite opptatt av formelle definisjoner på hva vitenskap er, og mer av kvaliteten på et arbeid, og i alle fall en manglende kvalitet er som regel enkel å se. Men jeg tviler på at den formal-logiske diskusjonen på Ex.phil., som Steinskog har gitt oss en smakebit på, kan klargjøre om UFO-forskningen ved NTNU er akseptabel vitenskap.
Analfabetisme
Jeg tror at "alternativ vitenskap" og den teknisk-naturvitenskapelige analfabetismen vi ser overalt, er mye alvorligere problemer for samfunnet enn manglende skolering i svakhetene ved den hypotetisk-deduktive metode. Dette må et eventuelt felles innføringskurs på NTNU prøve å rette på ved å legge vekt på moderne teknikk og naturvitenskap slik som Underdalutvalget foreslår, og det må selvsagt undervises av folk som har noe kunnskap om det de skal snakke om. I stedet ser det ut som om Ex.phil.-kreftene prøver å tvinge sitt tradisjonelle kurs inn tidlig i studiet slik at timeplanen for sivilingeniørstudentene vil bli ødelagt, og de vil gi filosofene ved de andre universitetene i Norge vetorett mot et modernisert pensum ved NTNU. Tekniske universiteter i utlandet har ikke obligatoriske kurs tilsvarende Ex.phil. Vi skal primært utdanne sivilingeniører for et dynamisk næringsliv og ikke for de skjermete sektorene i samfunnet, og i den økende internasjonale konkurransen trenger de andre kunnskaper enn mer Aristoteles, Kant og formal-logikk. Sivilingeniører har tross alt hatt en god del språk, historie, samfunnsfag og etikk i videregånde skole, de har obligatoriske samfunnsfag her, og de lærer praktisk logikk gjennom matematikk, fysikk og teknikk. Filologer, derimot, har hatt svært lite naturfag og ikke noe teknologi i skolen, og det er derfor på tide at de lærer noe av dette når de kommer til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.Late studenter
Steinskog mener at jeg "bryter med fundamentale slutningsregler" og dømmer et helt kurs ut fra reaksjonen til to studenter. Det jeg pekte på i mitt innlegg om eventuell venneforening for NTNU, var den dårlige reklamen i førsteside-overskriften i Universitetsavisa der "4 av 10 studenter vurderer å slutte", og jeg går ut fra at denne sørgelige statistikken fra tre fakulteter er gjort vitenskapelig korrekt. Intervjuet med late studenter som trives godt i frie studier, var avisas eksempel på noe av det som ligger bak statistikken, og som jeg nevnte i en bisetning. Dessverre er virkeligheten enda verre enn overskriften, for i følge statsbudsjettet var det ved UNIT i 1995 bare 335 av 667 studenter registrert på Ex.phil. , som tok eksamen. Et uforandret Ex.phil. må ikke gjøres obligatorisk og svekke studiet for hele 1400 sivilingeniørstudenter i året, og forholdet i studenttall burde også tilsi at interessene og behovene til sivilingeniørene må veie tungt når pensum og timeplan skal bestemmes.Ivar Svare,
Fysikk, NTNU
